Konsernsjefers lønninger har vokst mer enn lønnen til en gjennomsnittlig arbeidstager de siste 20 årene.

En norsk konsernsjef tjener nå rundt 19 ganger mer enn gjennomsnittslønnen for alle ansatte. Forholdstallet har økt fra 10 vanlige ansatte i 1999 til 15 i 2004, viser beregninger fra KLP.

I disse tallene er pensjonspakkene med. Justert for pensjonskostnadene tjener toppsjefene 16 ganger mer, anslår Iver Bragelien ved Norges Handelshøyskole i Bergen, NHH.

Norske konsernsjefer når likevel sine kolleger i toppsjefstolene rundt omkring i verden bare til anklene når det gjelder lønn.

USAs toppsjefer tjener nå 324 ganger mer enn gjennomsnittslønnen til en amerikansk arbeidstager. I Storbritannia tjener toppene like mye som 185 vanlige ansatte og i Tyskland er tallet 90, ifølge Herald Tribune.

Hva er årsaken til at lønnsforskjellene i Norge er mindre enn i andre land? NHH-professor Bragelien sier at Norge har en spesiell modell for lønnsdannelse, som påvirker toppsjefenes lønninger indirekte.

- Vi har en kultur for sentraliserte lønnsforhandlinger, med LO på den ene siden og NHO på den andre. Markedskreftene får løpe mindre fritt, og det påvirker lederlønningene indirekte, sier Bragelien.

Likhet og moderasjon

Dette henger også sammen med Norges sosialdemokratiske kultur og likhetstankegangen, ifølge Bragelien.

- Tanken om at arbeidstagerne skal vise moderasjon for å sørge for konkurransekraft, vokste frem på 60-70-tallet. Det skulle bli mindre forskjeller på folk, og dette smittet over på lederlønningene, som var moderate i denne perioden. For å få gjennomslag i sentrale forhandlinger, måtte topplederne også vise moderasjon, forteller Bragelien.

I løpet av de siste 20 årene har gapet mellom topplønningene og vanlig gjennomsnittslønn økt også i Norge. Mens lønnen til toppledere har økt med rundt 9 prosent pr. år, har vanlige ansatte fått en lønnsøkning på mellom 4 og 5 prosent pr. år, ifølge NHH-forsker Iver Bragelien.Men gapet mellom lønnen til toppsjefen og en vanlig ansatt har ikke nådd ekstreme høyder som i for eksempel USA og Storbritannia.

Fagforeningene svekket

Mens topplederne tjente 185 ganger mer vanlig ansatte i Storbritannia i fjor, var forskjellene 15 ganger i 1979. Samme år kom Margaret Thatcher til makten. Toppenes lønninger skjøt i været.

- Under Thatcher fikk fagforeningene mindre innflytelse, og lederlønningene ble mer frikoblet fra lønnsdannelsen til vanlig ansatte. Markedskreftene har fått råde mer i både Storbritannia og USA enn i Norge, hvor fagforeningene stått sterkt hele veien. Tyskland har også en sterk tradisjon med fagforeninger, og ligner mer på Norge. Men de har internasjonale selskaper, som er mye større enn norske selskaper, sier Bragelien.

- Innføringen av variabel lønn til topplederne, særlig opsjoner, er dessuten en sentral forklaring på at lønnsgapet er så stort i andre land. I løpet av 90-tallet tredoblet den amerikanske topplederlønnen seg, og veksten kom i form av opsjoner, sier Bragelien.

Aksept for toppsjeflønn

Tor Grenness, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, mener en annen forklaring er aksept blant folk for hvor høye lederlønningene skal være.

- Undersøkelser i USA blant studenter viser at studentene mener toppsjefene bør tjene 30-50 ganger mer enn gjennomsnittslønnen. Hvis du stilte norske studenter det samme spørsmålet, ville nok svaret være maksimalt 10-15 ganger mer enn gjennomsnittslønnen.

- Dessuten må vi ikke glemme at den norske staten er en stor eier i flere selskaper, og dermed kan påvirke lønnsnivået. Den situasjonen har man ikke i andre land, sier Grenness.

Enorme lønninger oljeselskapene

Konsernsjef Helge Lund jobber i en bransje som er kjent for å ha verdens høyeste lønninger.

Statoil-sjefen kan se langt etter lønningene til sine toppsjefkolleger i bransjen. Kun BP-sjef Bob Dudley er nede på samme nivå som Lund. Det kan imidlertid bare være et tilfeldig utslag og et dårlig år for Dudley, for i 2011 tjente han rundt 40 millioner kroner.

Aftenposten har undersøkt lønningene til toppsjefene i de største olje— og gasselskapene i den vestlige delen av verden (USA og Europa). Av de 25 største oljeselskapene i verden, er åtte vestlige.

Chevron-sjef John S. Watson tjener best av alle, med nesten 130 millioner kroner. Det er nesten 10 ganger mer enn Helge Lund.

Da Aftenposten sjekket oljetoppenes lønninger i 2007, kom Helge Lund også på bunnen med 8,9 millioner kroner i lønnspakken. Den gang lå hovedheatet på nivået 20-40 millioner kroner, og tetssjiktet på rundt 200 millioner. Dermed kan det se ut som om det er slutt på de aller mest ekstreme lønningene i oljebransjen.