Solenergiselskapet REC og flyselskapet Norwegian utgjør ytterpunktene i norsk næringsliv.
Mens aksjekursen i REC har rast mot null, har toppsjefen beholdt lønnsmillionene sine.
Norwegian-sjefen forblir nøysom på tross av langvarig børsfest for selskapet.
KLP har analysert 25 selskaper på hovedlisten på Oslo Børs, rapporten omhandler avkastning og lederlønn de siste 14 årene.
— Vi har ikke kunnet finne noen sammenheng mellom konsernsjefens lønn og avkastningen i selskapet, sier Jeanett Bergan. Hun er leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning.
Analysene viser derimot at disse sammenhengene er sterkere, og statistisk gyldige:
Jo høyere godtgjørelse til styre, jo høyere lønn til konsernsjefen.
Jo høyere eierandeler lederen eller styret har, jo lavere lønn.
Jo høyere gjeldsgrad i selskapet, jo lavere lønn.
Jo flere år i toppsjefsstolen, jo lavere lønnsuttelling.
Ikke fornøyd
KLP-konsernet som er blant de største eierne på Oslo Børs ønsket å finne ut om lederlønnspakkene er utformet slik KLP mener de bør være.
Bergan er opptatt av at lønnsordningene skal ha en god struktur, at uttellingen til toppsjefene er knyttet til målbare resultater, og at motivasjonseffekten er langsiktig og til selskapets beste.
— Det er styrets ansvar å etablere ordninger som gir de rette incentivene, sier Bergan.
- Er dere fornøyde med det dere har funnet ut?
— Nei, og det viser vi også i måten vi stemmer på under generalforsamlingene. I rundt halvparten av sakene som handler om lønn til ledelsen har vi stemt imot ordningene. Det har vi gjort i flere år nå, sier Bergan.
Det KLP protesterer mot, er at selskapene som regel ikke har satt et tak på hvor høy bonusen til toppene kan bli. De protesterer også på at topplederne får bonus, uten at det kan påvises at det er lederens innsats, og ikke eksterne faktorer, som belønnes.I tillegg har KLP reagert på at selskapene ikke informerer godt nok om hvordan lederlønnspakkene er satt sammen, og at etterlønnsavtalene er for lange.
Bonus i krisetider
— I svært utfordrende situasjoner kan selskapet bli tvunget til å betale en konkurransedyktig lønn til toppsjefen, for at selskapet skal lykkes på lengre sikt, sier Bergan, men legger til:
— Over lang tid så må vi se en sammenheng mellom avlønning og prestasjoner, for at lønningene kan forsvares.
KLPs tall viser at konsernsjefens lønn ikke har falt noe særlig som følge av finanskrisen. Etter en liten dupp i 2009 og 2010 er lønnen oppe på rekordnivå igjen i 2011. Professor Lars Oxelheim ved Lunds universitet sa til Aftenposten for to uker siden at styrene ofte gjør feil når de baserer ledernes incentiver på for eksempel avkastning på Børsen.
— Topplederne får som regel bonus når det går bra med selskapet, men straffes ikke når det går galt. En toppleder kan altså ha makroøkonomisk medvind, og belønnes for at han har flaks, sier Oxelheim.
- Toppsjefen må ta ansvar
Bård Kuvaas, professor ved Handelshøyskolen BI, mener en lederlønn som ikke gir legitimitet blant ansatte og hos kunder kan skape problemer.
— Dersom ansatte og kunder oppfatter topplederne som grådige, kan det gå ut over selskapets omdømme. Det kan gå ut over selskapets produksjon og vekst.
– SAS er et godt eksempel på det. Etter at ansatte måtte gå ned i lønn og topplederne samtidig fikk bonus, gjør selskapet det dårlig i omdømmeundersøkelsen, sier Kuvaas.
Han mener toppsjefene selv også må ta en del av ansvaret for sin egen lønn.
— De har et ansvar for omdømmet og tilliten i og utenfor selskapet. Dersom høye lønninger skaper mistillit, må toppsjefen selv ta ansvar, sier Kuvaas.
Merkelig logikk
Likevel mener han det er vanskelig å argumentere mot at det er nødvendig å gi konsernsjefen og konsernlederne en kraftig påskjønnelse.
— Hvis styrene mener de må betale lederne mye for å beholde dem, er det en teoretisk mulighet for at det er tilfellet. Samtidig, som i tilfellet med Rec, gir det et inntrykk av å være et synkende skip når toppsjefen må få ekstra betalt for ikke å stikke av.
– Det er en merkelig logikk å betale noen for ikke å være motivert eller ha tro på selskapet, sier Kuvaas.
REC-sjefen: Bonus for å bli i kriserammet selskap
Børsverdien av solcelleselskapet REC er nesten utradert. Likevelhar konsernsjef Ole Engers godtgjørelse ligget på mellom 7 og 8 millioner desiste tre årene.
Konsernsjeflønnen i REC, som inngår i KLP-undersøkelsen, lå på5–6 millioner før Enger tok over i 2009. Da gjorde den et byks på nærmere tomillioner. De tre siste årene har Engers godtgjørelse ligget på 7–8 millionerkroner.
Mimi K. Berdal, styreleder i REC fra februar i år, sier atlønnen til konsernsjef Ole Enger er en konsekvens av tidligere inngåtteavtaler.
— Selskapets svake resultater den senere tid er ikke enkonsekvens av svak ledelse, men av ekstreme markedsutfordringer. Lederlønningervil alltid være et dilemma i slike situasjoner. Det er ikke lystbetont å gigode lønninger til lederne når selskapet sliter økonomisk og aksjonærene taperverdier, sier Berdal.
- Må jobbes ekstra hardt
— Samtidig må det jobbes ekstra hardt når omgivelsene erkrevende, og noen må gjøre den jobben for å sikre aksjonærenes interesser overtid. Det er viktig med en kompetent ledelse. Mange dyktige ledere vil blifristet av sikrere og mindre utsatte posisjoner når markedsforholdene er såvanskelige som REC har sett de siste par år, sier Berdal.
I 2011 innførte styret i REC, med styreleder Bjørn Wiggen ispissen, en «stay on»-bonus, for å friste topplederne til å bli i selskapet ien vanskelig situasjon. Avtalen varer ifølge Berdal ut 2013. ## - Høy godtgjørelse
Jens Ulltveit Moe er hovedaksjonær i REC, og var styreleder etknapt år frem til januar i år. Han kritiserer lønnspakkene til REC-sjefene.
— Jeg synes godtgjørelsen er høy, og forstår at folk reagerer.Enger har på mange måter gjort en god jobb i en vanskelig situasjon, mengodtgjørelsen er høy sett i lys av selskapets situasjon, sier Ulltveit Moe.
Han forstår ikke argumentet bak en «stay on»-bonus fortopplederne.
— Hvis noen er såpass lite motivert at de trenger en påskjønnelsefor å bli, er det kanskje like greit at de slutter, sier Ulltveit Moe.
– Ingen kommentar. Jeg ønsker ikke å snakke om dette, sier Ole
Enger selv.
Norwegian-sjef med minilønn og kjemperesultater
Norwegian har opplevd en voldsom vekst de siste årene, til trossfor at direktørenes lønninger ligger på et svært nøkternt nivå.
Flyselskapets verdi er nærmere tredoblet siden 2007. Det sammekan man ikke si om lederlønningene. Hovedeier og konsernsjef Bjørn Kjos harsiden 2005 hatt en årslønn på mellom 1 og 1,7 millioner kroner, viser tall fraselskapets årsrapporter.
Inkludert i tallet er fastlønn, bonus, naturalytelser og utøvdeopsjoner. Det eneste året lønnen til Kjos og de andre i konsernledelsen gjordeet byks, var i 2007. Årsaken var utøvde opsjoner, og konsernsjefen endte detåret med en godtgjørelse på 4 millioner.
Tidoblet verdi på ti år
Også konserndirektørene i Norwegian har hatt nøkterne lønninger.De har stort sett fått utbetalt mellom 1 og 3 millioner i godtgjørelse pr. år.
— Signalene ledelsen sender ut er viktig overfor de ansatte. Detville ikke vært riktig i et lavkostselskap å gi toppledelsen veldig høyelønninger, sier Bjørn Kjos.
Selskapet har opplevd en voldsom vekst siden selskapet gikk påbørs i 2003, og markedsverdien er tidoblet siden den gang.
I KLPs analyse kommer det frem at jo høyere eierandeler ledereneller styret har, jo lavere lønn. Bildet stemmer med Norwegian, der Kjos erbåde konsernsjef og hovedeier.
- Skal ikke drives av lønn
Han tror lønnsnivå kan ha noe å si når man skal rekruttereledere, men ikke for å motivere konsernledelsen.
— Det som motiverer topplederne er hvordan de greier å nå målene,å se resultater av jobben de gjør. Du har så klart ledere som kun går etter høylønn, men de bør man egentlig ikke ha i toppledelsen i det hele tatt. Entoppleder skal ikke drives av lønnen sin, mener Kjos.