Hydro har lenge hatt som vane å ligge høyt oppe når lønningene til topplederne rangeres fra mest til minst. Aftenposten har summert opp hva Hydro-lederne har tjent de seks siste årene, uten pensjonspakkene, og endt opp med 393 millioner kroner.
Store opsjonsgevinster
I dag består Hydros konsernledelse av åtte personer, men med i dette tallet er også inntektene til Jørgen C. Arentz Rostrup som gikk ut av konsernledelsen 15. februar i år, og Kjetil Ebbesberg og Tom Røtjer som sluttet 15. august i fjor, men ikke Eivind Kallevik, for han startet i 15. februar i år. De som satt i Hydros konsernledelse tjente i fjor mellom 4,5 og 9,5 millioner kroner i fjor. Men det er Hydros avvikling av opsjonsprogrammet i 2007 som gjør at selskapet havner øverst. I disse årene utgjør opsjonsgevinstene så mye som halvparten av fastlønnen til Hydro-toppene.
4,3 mrd. på seks år
Styrene i selskapene bestemmer hva lederne skal tjene, men styreleder Terje Vareberg i Hydro ønsker ikke å kommentere at hans selskap topper listen over Norges best betalte konsernledelser. Til sammen har de rundt 300 topplederne i de 20 selskapene fått nesten 4,3 milliarder kroner i lønningsposene sine de siste seks årene.
Arbeidstagernes lønnsvekst slår ledernes
Det er store forskjeller mellom selskapene på topp-20-listen. Konsernledelsen i Sparebank 1 SR Bank er blant de billigste, nesten 290 millioner kroner billigere enn Hydro, med «bare» 104 millioner kroner. Det sitter 9 personer i ledelsen i SR Bank.
— Eierskapet påvirker lederlønnen
Førsteamanuensis Janicke L. Rasmussen ved Handelshøyskolen BI sier det er flere faktorer som er med på å gjøre ulikhetene store.
— Hvor stor konsernledelse de har, selskapets struktur, type bransje og selskapets konkurransesituasjon er eksempler på slike faktorer. Konsentrert eierskap, der eierne er involvert i ledelsen og i styret vil også kunne påvirke lederlønnen, sier Rasmussen.
Gjennomsnittlig koster de 20 konsernledelsene noe over 200 millioner kroner. Aller billigst er det Olav Thons Eiendomsselskap som er. Der utgjør konsernsjef Dag Tangevald-Jensen alene hele konsernledelsen. Han har fått økt lønnen sin fra 1,2 til nesten 1,6 millioner kroner i perioden, dermed betaler eiendomskongen Olav Thon i underkant av 9 millioner for ledelsen av den børsnoterte delen av sine selskaper.
OK med forskjeller
Rasmussen mener det ikke nødvendigvis er uheldig at godtgjørelsene varierer mye.
- Det er vanskelig å sammenligne selskapene på denne måten. Det er så mange faktorer som spiller inn. Hvilken kompetanse ledelsen har og selskapets utfordringer vil også påvirke hvordan lederne lønnes, sier Rasmussen.
Hun legger også vekt på at det er forskjellige mennesker som bestemmer hvordan godtgjørelsen til topplederne skal utformes fra selskap til selskap.
— I noen selskaper bestemmer styrene hva lederne skal tjene, mens andre selskaper har en egen kompensasjonskomité. En slik komité har kanskje et mer objektivt system for hva som er riktig å betale, sier Rasmussen.