Nordmenn strømmer til kriserammet Hellas

Sjampiskorken spretter mellom bordene i Restaurant Oasis. Det er syv timer til båten går, og Syforeningen fra Trondheim – den heter det selv om de angivelig aldri har sydd et sting – feirer at foreningen fyller 30 år og at dette er siste kvelden på tur.

I 20 av disse årene har venninnene fra avgangskullet ved Innherred sykepleierhøyskole i 1980 reist til Hellas sammen. For denne solmodne gjengen er en fergeavgang klokken 05.05 fra Naxos til Santorini ikke noe å sutre over: Santorini har direktefly til Værnes.

Aldri lei av Kreta

Etter en uke med sol, sjø og samvær gløder damene om kapp med lampene langs veggen i utendørsrestauranten. De er enige om at Naxos by kommer i kategorien optimal.

– Vi vil ha det enkelt, så det må være hotell. Og så skal det være nær strand og nær en liten og hyggelig by. Sånn er Naxos by perfekt, sier venninnene.

De har et bredt sammenligningsgrunnlag – fra Santorini i Kykladene til Rhodos og Karpathos i øygruppen Dodekanesene.

– Ellers har det alltid vært Kreta, fra øst til vest. Vi blir aldri lei av Kreta.

Grexit-skrekken over

Nordmenn elsker Hellas, ifølge reiseoperatørene – og greske grensekontrollører: I 2011 sjekket 226.627 nordmenn inn i landet. Det monnet ikke i forhold til 2,2 millioner tyskere, men utgjorde sine hederlige 1,4 prosent av alle turistene i landet.

Det oppsiktsvekkende er fjorårets tall. På forsommeren i fjor visste hverken grekere eller andre om den politiske desperasjonen ville få det konkurstruede landet til å ryke ut av eurosonen og måtte gjeninnføre drakmer. Begrepet grexit fløy Europa over.

Turister er følsomme for politiske kriser – og særlig for tanken på å komme til tomme minibanker. Mange valgte seg andre reisemål eller ble hjemme.

Det er ikke bare i Hellas det er krise. Meningsmålingsinstituttet Ipsos har tatt temperaturen i EU-landene Østerrike, Belgia, Storbritannia, Frankrike Tyskland, Italia og Spania. Bare 54 prosent av de spurte har planer om å reise bort på sommerferie i år. Ikke på åtte år har folk reist så lite til utlandet.

Til Hellas falt turiststrømmen med 5,5 prosent i fjor. Det kom 100.000 færre tyskere, over 100.000 færre franskmenn, og færre svensker, finner, nederlendere, belgiere og østerrikere.

Nordmenn mot strømmen

Men nordmenn kom som aldri før, ifølge den greske statistikken: Besøket økte med 29,8 prosent. Over 67.000 flere enn året før søkte tilværelsen under en gresk sol. Kraftig reduserte priser kan ha mye med dette å gjøre.

– Vi solgte like mange reiser, bare mye billigere. Folk vil alltid reise, bare prisene kommer langt nok ned, sier Frode Schiøtz, daglig leder i Lilleput Reiser i Drammen, som spesialiserer seg på reisemål utenfor allfarvei i Hellas.

Den strieste strømmen av solsultne nordmenn går likevel til Kreta og Rhodos, ifølge Helen Begby, informasjonssjef i Apollo, kjempen på reiseoperatørenes norske Hellas-marked. Også Apollo kjørte kampanjepriser i fjor, og hadde svært godt salg, sier hun.

Og i år peker alle piler ytterligere oppover, ifølge Apollo.

Tom Hanks i gågaten

Det kan i så fall være godt nytt for Dimitris G. Markakis på Antiparos, en liten øy i Kykladene som har spesiell tiltrekningskraft på nordmenn. Utallige har sittet under bougainvilleaen i bakgården på restauranten hans, Papagallos. Den ligger midt Antiparos’ trange gågate, som i juli kan være så full av rogalendinger at man kan komme til å tro at man har fått heteslag i Søragadå i Stavanger.

Denne følelsen forsterkes hvis man i tillegg støter på skuespilleren Tom Hanks i vrimmelen.

Amerikaneren er en av Antiparos’ knippe av celebre gjengangere og har bygget hus på øya. Det har også noen av Hellas’ og verdens finanselite. Men blant lokalbefolkningen får Hellas-vennen Hanks pluss i boken fordi han handler på supermarkedet, spiser på restaurantene i gågaten og fyller huset sitt med gjester som gjør det samme.

Kraftig svikt

— Brita, Alex, Petter, ramser Dimitris G. Markakis opp. Foreløpig ser han få av nordboerne han kjenner. Han håper det endrer seg i siste halvdel av juni, men er ikke sikker.

— Så langt i år har vi hatt 30 prosent færre gjester enn på samme tid i fjor, sier Markakis.

I Agia Anna på Naxos, et par fergeturer unna, sier Kalliopi Giampoura nesten det samme: - De siste to årene har vi hatt 15–20 prosents nedgang. I fjor var alt i Hellas så usikkert, og mange var redde for å komme. Men etter valget i fjor er ting i orden. I år tror jeg det blir mye bedre, sier restauranteieren håpefullt.

Kake på trammen

Sett litt sol og varme på nordmenn, og de blir ganske greske. Tre glade gjengangere på bystranden i Naxos kaller seg naxianere. Det skyldes stranden og sjøen og solen og maten og drikken. Men like mye den vennlige lokalbefolkningen, sier Mona Johansen og Maryanne Riiber Eriksen.

De spiser frokost på samme sted, hos samme familie, hver dag.

— Noen dager henger det meloner på døren til rommet. Eller det står en nystekt formkake på trammen. I desember kommer det julekort i posten.

Merker bekymringen

Mona Johansen fra Vardø er på Naxos for 12. gang. Det er her hun er blitt kjent med Riiber Eriksen og Johnny Jørgensen fra Nøtterøy, som er inne i sin sjette Naxos-ferie.

Denne gangen har de lokket med seg vennene Marit Nordberg og Bjørn Tore Larsen, også fra Nøtterøy.

— Her på øyene merker man ikke krisen. Men grekerne her er bekymret for at turistene skal utebli likevel. Vi føler det er en ekstra grunn til å komme, sier Maryanne Riiber Eriksen.

Kykladenes øyer har navn som for lengst er innlemmet i det norske ferievokabularet: Naxos, Paros, Santorini, Ios, Amorgos, Milos, Antiparos. – Kykladenes hvite hus og trange smug oppfyller den norske Hellas-drømmen.

Nordmenn velger Tyrkia med lommeboken og Hellas med hjertet, mener Helen Begby i Apollo.

Gresk familie

Elisabeth Carlsen fra Oslo valgte ikke bare feriemål. Tobarnsmoren har tilbrakt 15 år som fastboende på Antiparos.

Det hadde mye å gjøre med Yannis Filolias. Ham møtte hun da hun ferierte med foreldrene sine på øya som de hadde gjort til sitt ferieparadis. I årene siden har 38-åringen fått en gresk familie på kjøpet. Svigerfar Giorgos var ordfører i 16 år, det var i hans tid at den trange hovedgaten ble stengt for biler og hellelagt. Det setter turistene pris på.

— Livet på øyene er bedre enn i Athen. Her lever folk av turistene og av litt fiske og jordbruk – de har litt flere ben å stå på enn i storbyen, der man er avhengig av lønn og pensjon. Dessuten er familiebåndene sterkere, på godt og vondt. Folk hjelper hverandre, sier Elisabeth Carlsen.

Elisabeth selger duse, danske ting i interiørbutikken, som er en av familiens to virksomheter. Den andre er det hvite steinhuset med olivengrønne dører som tilbyr noen av Antiparos’ 3000 senger og der svigermor Maria møter overnattingsgjestene om morgenen med omelett eller yoghurt med honning under et halvtak på gårdsplassen.

Turismen endrer øyene

Der sitter også svigerfar, som nylig er hjerteoperert og må ta det litt med ro. Mens Elisabeth og Yiannis jobber, er Giorgos og Maria der for tre år gamle Sevastianos og hans venninne. Det er lite å være redd for på Antiparos. Men når sykkelen velter, man har plukket blomster og gjerne vil gi dem til noen – eller er sulten er besteforeldre gode å ha.

Gammelordfører Giorgios Filolias vet hva Antiparos kan takke turistene for. Men utviklingen har en pris også, mener han.

— Turismen gir penger til øyene, men truer med å ødelegge mentaliteten til lokalbefolkningen. Ennå går det bra. Men folk var mer gjestfrie her før og sto nærmere hverandre. Vi hadde ikke så mye. Men vi dyrket og fisket det vi trengte, og livet var enklere. Nå trenger folk mer og mer og er stadig mer stresset, sier han.

Ønsker seg marina

Her er Filolias senior ikke helt på linje med sønnen, som leter etter nye måter å utvikle øyturismen på. En marina står på ønskelisten.

— Vi kan ikke leve i fortiden, sier Yannis Filolias. – Livet var roligere og enklere, men ikke nødvendigvis bedre da øya hadde én doktor og skolen hadde én lærer på 100 elever, mener han.

Yannis er en pasjonert løper og syklist som har gjennomført maraton i både Athen, Oslo og Holmestrand. I år hadde han en finger med i spillet da Antiparos arrangerte 25-kilometersløp rundt øya med gratis mat og overnatting. 200 deltok. Neste år satser ildsjelene på å tiltrekke seg hardhauser fra mange land til et 100-kilometersløp. Hellas er kanskje trukket vekk fra konkursens rand. Men landet segner fortsatt under et fjell av gjeld, arbeidsløsheten på fastlandet er katastrofal og vokser ennå, og spare— og kuttpolitikken Hellas har forpliktet seg til, fortsetter.

Låneavtalen med EU innebærer at en mengde statlig eiendom skal privatiseres – også i turistbransjen, som utgjorde 17,8 prosent av brutto nasjonalprodukt i 2006 og fortsatt var en pilar i økonomien med 16,4 prosent i fjor.

Turistmaskiner

Kykladene har beholdt sitt opprinnelige preg i masseturismen, delvis på grunn av bygningsloven som forbyr flere enn to etasjer. Rhodos og Kreta har ikke disse restriksjonene. På disse øyene er det kommet mange turister til store hoteller som gir dem armbånd og alt inkludert.

— Det er en uting, men noe mange nå har begynt med, og som store markeder som Tyskland og Russland krever, sier Helen Begby, informasjonssjefen i Apollo.

I en restaurant i Naxos by tømmer Syforeningen fra Trondheim glassene og oppsummerer sin 20. vårferie i Hellas. Naxos har lagt seg høyt på deres favorittliste, i motsetning til enkelte steder på Kreta, som de mener er blitt upersonlige turistmaskiner.

— Naxos har også masseturisme, men noe av det ekte greske består. Hvis det forsvinner, mister vi interessen, sier venninnene.