— Bunnen er nådd for Hellas? Nei, det tror vi ikke. Det blir nok enda verre, men kanskje ikke så ille som i Afrika, sier Angeliki Vassiliou (28) og Christina Panayiotara (29).

Begge to er arbeidsledige og lever på foreldrene og av strøjobber. De vet ikke om de noen gang vil kunne leve av sin utdanning innen kunstfag og fotografi.

De møter NTB på keramikkverkstedet til Polytimi Biliona i ett av de trange smugene i turistbyen Nafplio et par timers kjøretur vest for Aten. Der er fire godt voksne kvinner og én mann på keramikkurs.

Verken kursdeltakerne eller instruktøren har merket noen tegn til oppgang, og ingen tror at situasjonen er i ferd med å snu for Hellas.

Økonomi i fritt fall

Massive sparetiltak, oppgradering av Hellas' kredittverdighet, oppkapitalisering av greske banker og et privatiseringsprogram som endelig er kommet i gang, har skapt håp om at statsfinansene endelig skal bli mer stabile.

— Vi er mer enn halvveis til å gjøre et virkelig comeback, sa statsminister Antonis Samaras nylig.

Men den forsiktige statsfinansielle optimismen har ennå ikke hatt noen merkbar effekt på realøkonomien. Hellas' økonomi er i fritt fall for sjette år på rad, og to av tre unge er uten jobb.

Optimistene håper imidlertid at lønningene nå er blitt presset så langt ned at Hellas igjen er blitt konkurransedyktig og vil tiltrekke seg investeringer fra utenlandske selskaper som kan skape nye jobber.

— Hvilke selskaper? spør Polytimi Biliona i Nafplio.

— Hva ville du sagt hvis dine barn studerte i flere år og så fikk en jobb med 500 euro i måneden i lønn som ikke hadde noe å gjøre med deres utdanning? Hvis de ble servitører etter seks års universitetsutdanning? sier hun.

Lite til forbruk

Et stort problem er at reduserte lønninger bare i svært beskjeden grad har fått følge av reduserte priser, ifølge pengefondet IMFs siste analyse. I tillegg har skattene gått opp.

Dermed kan ikke Hellas stole på at privat forbruk skal få i gang vekst i økonomien igjen.

— Det eneste som har gått ned, er prisen som fruktbonden får for appelsinene sine. Men på supermarkedet betaler vi det samme, og der er appelsinene gjerne spanske, sier Biliona.

Verken hun eller kursdeltakerne kjenner noen arbeidsløse som har fått jobb den siste tiden. De unge er arbeidsløse eller tar strøjobber de er overkvalifiserte for. Mange forlater landet.

Også Samaras erkjenner at alle innstrammingstiltakene når et nivå som fører til «ubegripelig sosial smerte og dramatiske problemer i det sosiale samholdet», ifølge nyhetsbyrået AFP.

Håper på turisme

Likevel har godt belegg i den forestående turistsesongen skapt et glimt av håp. I en butikk på torget i Nafplio sitter Theodoros Khountalas og selger aviser, solkrem og leker. Han har selskap av et par kamerater.

— Kanskje det blir mer turisme. Sommeren vil vise, sier Khountalas og ser både skeptisk og litt forhåpningsfull ut.

De tre mener det er enklere å takle krisen i en liten by som Nafplio enn i Aten.

— Her har folk kanskje en liten jordflekk eller i hvert fall en balkong. Vi har sjøen, fjellene og fargene. Levekostnadene er ikke så høye som i storbyen. Vi er mer avslappet og behøver ikke forholde oss til krisen hele tiden, slik som i Aten, sier Dimitrios Fotopoulos til NTB.

Ferske tall viser at den greske økonomien krympet med 5,8 prosent i første kvartal i år, men at underskuddet er på vei ned.

— Økonomiske indikatorer burde sakte begynne å bedre seg. Men det er fortsatt stor fare knyttet til politisk stabilitet, gjennomføring av reformer og sjokk utenfra, sier analytiker Jesus del Castillo fra investeringsbanken Natixis. (©NTB)