Rio de Janeiro: OL-bryter Stig-André Berge er en merket mann. På kroppen har han tatoveringer som minner ham om moren og Muhammed Ali. Begge er døde.

Bokselegenden ble inspirasjonskilden da Berge tvilte på seg selv etter OL i London i 2012. For andre OL på rad hadde han knapt startet på mesterskapet før det var over.

— Jeg lurte på om jeg orket å trene beinhardt i fire nye år, sier 33-åringen, som fant sitatet som ga ny glød:

"Champions are not made in gyms, champions are made from something they have deep inside, passion, desire, dream".

De lange, sorte linjene får plass nedover høyrebeinet. Muhammed Ali, bokseren som døde i juni, var flere ganger verdensmester i tungvektsklassen. Berge fant igjen drømmen sin ved å lese om ham.

Ingen snarvei til suksess

— Den tatoveringen tok jeg i 2012 etter OL i London, og det for hver eneste dag å minne meg selv på hvorfor jeg gjør det jeg gjør. Så lenge du arbeider hardt, når du målene dine. Det er ingen snarvei til suksess, sier han.

Berge liker å ha meldinger og logoer svart på fett. Han har OL-symbolene fra Beijing og London på overkroppen, men den aller ferskeste handler om moren, og var ny i mai.

- Den betyr veldig mye, fordi mamma alltid har vært en så viktig del av min satsing, sier bryter Stig-André Berge om tatoveringen han har på høyrearmen. Foto: NTB Scanpix

— På høyrearmen står det "In memory of" og dødsdatoen til mamma, 3. februar 2016. Den betyr veldig mye, fordi mamma alltid har vært en så viktig del av min satsing.Utøveren fra Oslo Bryteklubb og landslaget var på turnering i Tyrkia da telefonen kom: Moren lå for døden.

— Hun hadde ikke vært helt åpen overfor oss, fordi hun ville skåne oss. Jeg takker mamma for det. Det er brutalt å få en slik beskjed uansett, sier han.

Han sier han ligner på sin mor Anne Elisabeth Berge.

— Hun var vanvittig sta. Det er noe jeg har arvet, dette pågangsmotet og staheten. Hun hadde bondeblod og der kommer nok det fra, mener bryteren.

Sønnen rakk å komme hjem for å ta farvel med moren (61) på sykehuset. Han vil alltid han henne med seg i hjertet sitt.

— Jeg har lært å snu det negative til det positive opp gjennom årene. En av de siste setningene til mamma var at jeg skal fullføre målet vårt. Nå er jeg i Rio og kan gjøre det.

Inspirert av far og bror

Stig-André Berge startet med bryting fordi faren hadde gjort det, og broren drev med det.

— Jeg er født på matta, smiler han.

Stig-André Berge minnes moren med en tatovering på høyre arm. Der står det "in memory" og dødsdatoen til moren. Foto: MARTIN SLOTTEMO LYNGSTAD

Foreldrene var støttespillere og stolte da han tok den ene NM-tittelen etter den andre, og ble olympisk deltager.Veteranen har alltid et brennende ønske om å bli litt bedre.

— Jeg vet ikke hva som gir meg den lysten. Det er noe som fasinerer meg i idretten, de små detaljene. Det som drev meg fremover etter London var vissheten om at jeg ikke er så bra som jeg kan være, sier Berge, som lever etter mottoet: Hvis du tror du er ferdig utlært, er du ferdig

Nedturene har vært mange. Fra det første EM-sølvet skulle det gå syv år til han tok den neste mesterskapsmedaljen, VM-bronse i 2014. I et elendig VM året før, følte han seg som en dårlig bryter.

— Da måtte jeg gå mange runder med meg selv for å kunne fortette. Det var personer rundt bryteren som måtte fortelle at han fortsatt dugde.

Stig-André Berge måtte gå mange runder med seg selv før han bestemte seg for å fortsette med bryting. Foto: MARTIN SLOTTEMO LYNGSTAD

Forloveden Rosell Utne har aldri mistet troen. Hun var bryter selv en gang, men ti operasjoner i skuldre, knær og nese satte stopper for den videre karrieren. Nå er hun i Rio som tilskuer.

— Når jeg er ferdig med idrettskarrieren skal vi gifte oss, så derfor vet vi ikke når. Vi har prøvd å sette en dato, ler Berge.

Han har fridd og fått ja.

Intet Rio uten kjæresten

— Livet vårt dreier seg om meg 340 dager i året. Jeg er veldig heldig som har henne, og at hun bidrar så mye. Dette er ikke bare mitt mål, men vårt mål, forteller han.

Fordi de to har stått sammen de siste fem årene, ville han ha henne med til Rio, selv om det tærer på økonomien.

I RIO: Mette Bugge og Martin Slottemo Lyngstad (foto)

— Om vi så skulle ha spist knekkebrød i en måned, skulle vi prioritert dette. Hun er så viktig for meg, innrømmer han.Berge har lært mye fra de to foregående OL, der tabben fra London i alle fall ikke skal gjentas.

— Jeg ledet på slutten og tenkte. «Dette tar jeg». Da var jeg mer i fremtiden enn her og nå. Det viktigste for meg i Rio blir å være fokusert. Når jeg går ut fra garderoben, skal alt annet ligge igjen, også tankene på mamma. Men jeg skal tenke på og takke henne dersom det går bra.