Kommunenes inntektssystemer, midler til tjenester, og selvsagt herunder tjenestetilbudet som sådan er faktorer som tvinger frem prosesser. I tillegg skal dette gå fort!

Allerede til sommeren skal man ha gjennomført folkeavstemninger, innbyggerhøringer, gjennomgang av konsekvensanalyser samt fått på plass helhetlige skisser.

Hastverk er lastverk, spesielt når grunnleggende demokratiske prosesser er helt nødvendig før slike alvorlige saker skal behandles.

Distanse til brogerne

SV har vært tydelige på hva vi mener om et storkristiansand. Det er ikke en iboende konservatisme eller mangel på endringsvilje som ligger til grunn for vår motstand, men det faktum at store enheter skaper distanse for borgerne, og ergo et forringet tjenestetilbud.

Jan Tore Sanner har fremhevet bærebjelken i en eventuell kommunesammenslåing, nemlig nærhet til tjenester, men forskningen viser at det er i de mindre kommunene at folk er mest tilfreds med dette, og at jo større byen er, jo vanskeligere blir dette å innfri.

SV klarer ikke å se hvordan en kan nå Sanners hovedmål om en bedre økonomi og nettopp nærhet til tjenester med en slik sammenslåing for de såkalte K5-kommunene.

Fusjonen vil uten tvil fremme en distanse til tjenester fordi dette ligger i store enheters natur. Oversiktlighet og lav terskel for å møte noen ansvarlige forsvinner jo større enheten er. Flere brukere betyr mer arbeid, og da rekker man ikke møte like mange ansikter som før.

Norges største NAV-kontor i Gyldengården, Kristiansand, har vist oss dette i praksis. Det er omtrent like lett å få adgang til Pentagon som til kontorlandskapet der folks saksbehandlere sitter. Nærhet til tjenester, nei så visst ikke!

Massivt byråkrati

Problemet ligger i at ved å opprette så mange som åtte nye forvaltningsnivåer i kommunen legges det opp til et massivt byråkrati, og med hvilken beslutningsmyndighet? I tillegg vil en slik fusjon spise opp en eventuell økonomisk gevinst gjennom mer ineffektivt og dyrt byråkrati. Hva gjelder økonomi er ikke dette SVs viktigste anliggende, for gode tjenester koster, men sløsing er ingen tjent med. Et esende byråkrati er intet annet enn nettopp sløsing.

Hva gjelder økonomi er fristende å spørre om ikke politikere også vil finne det rimelig at de trenger enda større honorar for alt ekstraarbeidet og ansvaret som kommer med å være folkevalgte for borgerne i den da massive byen vår?

Skissen for intensjonsavtalen er positiv i den forstand at et godt samarbeidsklima mellom kommunene er iøynefallende. Dette har vi stor bruk for, og er en gevinst i seg selv.

Intetsigende fraser

Utover dette finnes det ikke antydninger til annet enn tomme og intetsigende fraser som ikke har sneiet borti mulige kontroverser eller realiteter rundt nye storkommunes forpliktelser og ansvarsfordeling. Her er det selvsagt maktfordeling mellom de gamle kommunenes tidligere beslutningsmyndighet og hva som overføres de nye bydelsutvalgene. Det er derfor naturlig å kalle skissen et fallossymbol ettersom størrelsen er altoverskyggende. At man kan bli større enn Stavanger synes isolert sett som viktigere enn godt tjenestetilbud, ansvarlig økonomi og demokratisk innflytelse. Tilhengerne i K5 innbilder seg også at dette legger et betydelig press på regjeringen for å sette Sørlandet på kartet. Hva med å begynne i riktig ende?

Agderbenken nevnes ofte som den desidert svakeste på Stortinget. Er det ikke i første rekke disse representantene som bør ansvarliggjøres for å fronte våre interesser?

En storkommune er unektelig både spennende og utfordrende, men det er overhodet ikke til det beste for borgernes vesentligste interesser; et godt, trygt og nært tjenestetilbud i tillegg til visshet om at kommunekassa blir slunken fordi det koster å være kar.