— Idealet må være den kompakte, europeiske byen, slik Kristiansand var i sin tid. I dag har vi et større problem med byspredning enn andre byer, uttaler plan- og bygningssjef Venke Moe i Kristiansand kommune.

Administrasjonen har satt punktum for en 68 siders høyhusutredning, som politikerne bestilte sist høst. Der har de definert at et høyhus i Kristiansand er minimum ti etasjer høyt.

Rapporten legges fram for byutviklingsstyret neste uke. Her heter det at byens arealer må utnyttes bedre, og da kan høyhus være et av flere virkemidler for å få folk til å bo tettere.

Ikke 18 etasjer på Tangen

Foranledningen var søknaden om å bygge et 18 etasjers boligtårn på Tangen.

- Ville dette tårnet vært godkjent med denne planen?

— Nei, både visuelt og med tanke på silhuettvirkning influerer det for mye på Kvadraturen, som er byens fremste kulturminne, svarer Venke Moe.

Kanalbyen ved Silokaia ligger til rette for høyhus, som verken skader Kvadraturen eller Odderøyas silhuett. Ytterst ligger «de tre søstre» med 150 leiligheter i opptil 14 etasjer. Foto: Arkitektkontoret A-lab

— Det er viktig at vi beholder Kvadraturens «skyline», hvor Domkirka er midtpunktet i renessansebyen, tilføyer planleder Eirik Martens Svensen. De ønsker høyhus i Kvadraturens randsone, men helst på vest- og nordsiden; Jernbanetomta, Vestre Havn, Lagmannsholmen - samt Silokaia. Sentrumsnære strøk som Grim torv, Lund torv og helsebydelen Eg kan også egne seg.

På den annen side vil høyhus i periferien bidra til byspredning. I Benestad-feltet, nær Rona øst for Varoddbroa, har politikerne godkjent tre boligblokker på opptil 20 etasjer, med 140-200 leiligheter. Men slike prosjekter er det neppe marked for, siden beboere i høyblokker søker urbane kvaliteter.

«Det er lenge til Kristiansand har en størrelse hvor det strengt tatt er behov for å bygge høyt utenfor byen», heter det i utredningen.

Siste par ukene har også Hamrevann vært en het potet, et nytt boligområde med opptil 4100 boliger mellom Sørlandsparken og Kjevik.

Mange eneboliger, få blokker

Høyhus - og krangel om høyhus - er slett ikke nytt i Kristiansand. Etter krigen var det mangel på tomter og boliger.

Stjerneblokka på Lund ble oppført i ti etasjer i 1955. Foto: Reidar Kollstad

Stjerneblokka på Lund var et forsøksprosjekt den den ble oppført i 1955, siden fortsatte blokkutbyggingen fram til 1975, spesielt på Tinnheia og Slettheia.Utviklingen har siden vært nedslående for «miljøbyen» Kristiansand, som i århundrer var konsentrert rundt en tydelig bykjerne. Fra 1960-tallet har byen est ut i øst og vest.

Ingen andre norske storbyer har i dag så lav innbyggertetthet innenfor regulerte boligstrøk som Kristiansand, med 507 kvadratmeter per innbygger.

Eneboligandelen er på hele 70 prosent, mens under ti prosent er blokkbebyggelse. Samtidig har andelen enslige siste tiår skutt fart og utgjør over 17.000 husholdninger.

— Utbyggingspolitikken har ikke tatt hensyn til at det blir stadig færre personer per husholdning. Flere bor alene, både unge og eldre, og begge grupper verdsetter urbane kvaliteter, påpeker planleder Eirik Martens Svensen.

Den spredte bosettingen bidro til at Kristiansands husstander på 2000-tallet hadde høyeste utslipp av miljøgasser blant Norges ti største byer, beslagla mest uberørt areal og hadde lavest andel barn bosatt nær skole og barnehage.

Illustrasjonen viser hvordan Lagmannsholmen kan bli i fremtiden, med leiligheter for 4400 beboere og 7000 arbeidsplasser. Planen ble presentert av Næringsforeningen i Kristiansandsregionen i 2011. Foto: Rambøll

I tillegg til bedre klima og kollektivtilbud, vil en mer kompakt by styrke Kvadraturen.— Det gir økt aktivitet i byen, og flere vil ta i bruk kulturtilbudene, påpeker saksbehandler Fredrik Sund, som har forfattet utredningen.

Advarer mot «signalbygg»

Dette er noen av retningslinjene som anbefales for høyhus i Kristiansand:

• Unngå høyhus som medfører manges tap av utsikt.

• Se bort fra argumenter om at høyhuset er et signalbygg eller at det er ment å signalisere dette og hint.

• Bevaringshensyn tilsier at det ikke skal tillates høyhus innenfor den historiske Kvadraturen eller tidstypiske boligmiljøer.

Den perfekte plassering for høyhus er Jernbanetomta der prosjektet Quadrum er godkjent, men synes vanskelig å realisere. Foto: L2 Arkitekter

• Kvadraturens randsone bør kunne få innslag av høyhus der det ligger til rette for det. Kvadraturens siktlinjer skal opprettholdes.• Sørg for plassering av høyhus som minimerer slagskygge.

• Det bør legges større vekt på uterommenes kvalitet enn størrelse.

• Man bør ha stort fokus på første etasje, gateutforming, møblering, parkelementer.

• Vurder markante eller visuelt slående elementer.

• Vektlegg illustrasjoner sett fra bakkeplan, bygg oppleves aldri skrått ovenfra i helikopter.