— I en by skal mennesker møte mennesker. De skal kunne lukte, se og røre hverandre, sier Københavns stadsarkitekt Tina Saaby.

Stillingen tilsier at hun er øverste faglige myndighet for København kommunes arkitekturpolitikk.

Og det er ikke småtterier i en kommune med 550.000 innbyggere, som øker med 1000 for hver måned som går. I 2025 har den vokst med 100.000. Byen har rykte på seg for å være et godt sted å bo.

Arven fra Christian IV

Nå er stadsarkitekten på to dagers visitt i Kristiansand, som med litt dansk godvilje kan kalles et København i miniatyr.

— Vi har Christian IV felles i hvert fall, påpekte leder Cecilie Bjerke Skjømming da stadsarkitekten gjestet Agder Arkitektforening torsdag kveld.

Vi tenker byliv før byrom, og byrom før bygninger.

Den dansknorske kongen (1577- 1648) spilte som kjent en sentral rolle i byplanleggingen begge steder, men fellestrekkene stopper ikke der.

- Om det er en stor eller liten by er diskusjonene veldig like. Kongstanken vår er å utvikle uterommene, få aktivitet på gateplan slik at folk tvinges til å møte hverandre, forteller Kristiansands egen «stadsarkitekt», plan- og bygningssjef Venke Moe.

Hun likte det hun hørte. Den enkle ideen fra kongens by er at folk liker å møtes, til fots eller på sykkel.

— Vi tenker byliv før byrom, og byrom før bygninger, fortalte Saaby til de lokale arkitektene og kommunetoppene.

Vedtak om flere fotgjengere

At København er et sykkeleldorado er kjent for de fleste. Men det er ikke fordi dansker er spesielt klimavennlige.

Grunnen er at sykkel er raskeste fremkomstmiddel. Derfor prøver de å lage enda bedre sykkelveier så enda flere kan ta seg fram med pedalkraft.

Da de bygde ny sykkelbro i 2006 forventet de 3000 brukere. I dag tråkker 12.000 over hver dag.

Under foredraget for Agder Arkitekforening viser Tina Saaby hva hun gjorde med en stor og ødslig lekeplass i sitt nabolag i København. Hun tegnet sirkler med kritt, og barn og voksne stimlet etter hvert til for å se hva dette var for noe. Foto: Vegard Damsgaard

Byen har en politisk vedtatt strategi om å øke trafikken av fotgjengere med 20 prosent i løpet av en femårsperiode. I samme periode skal tiden folk tilbringer i byen øke med 20 prosent. Da må man lage solrike uterom, gjerne med noen kreative innslag — og flust av sitteplasser.

— Leier dere ut gategrunn til restaurantene, spurte Tina Saaby sin kollega i Kristiansand, som nikket bekreftende.

— Vi har gjort det gratis å sette ut stoler på gata, og det fører til at folk inntar byrommet, fortsatte hun.

Advarer mot høyhus

Folk vil prate med andre i byen. Men de vil også ha tid for seg selv.

— Når vi snakker med københavnere, sier de at de savner mer natur og mer stillhet. Det prøver vi å få til.

I Kristiansand planlegges opprusting av ankomstområdet til Odderøya. Det jobbes også med å utvikle Tresse og området ved Domkirkeparken.

Stadsarkitekten ble vist rundt i kommunens nye administrasjonssenter, Rådhuskvartalet. Blandingen av nye og gamle elementer falt i smak.

Jeg er bekymret for å bygge så mange høyhus, fordi jeg ikke tror så mange vil bo i høyhus.

— Jeg ble så glad da jeg så dette huset. Man skal ikke bevare for bevaringens skyld, men for å bruke det. Min holdning er å finne balansen; byen skal ikke være et museum, samtidig skal man ta vare på identitet og historie, mente Tina Saaby.

Hun spurte om Kristiansand har retningslinjer for høyhus, og fikk vite at en slik plan er under forberedelse.

— Jeg er bekymret for å bygge så mange høyhus, fordi jeg ikke tror så mange vil bo i høyhus. Hvor mange av dere ønsker å bo i høyhus, spurte stadsarkitekten de rundt 20 fremmøtte.

Ikke én rakte lanken i været.