haarr.JPG

Vi var enige om at medikamenter som er basert på cannabis, kan være nyttige for pasienter med blant annet multippel sklerose, kroniske smerter, kvalme ved cellegiftbehandling og grønn stær. Slike medikamenter vil vi se flere av i årene som kommer. De er enten utvunnet av enkeltstoffer fra cannabisplanten, eller de er kunstige kopier av slike stoffer.Legemidler er i stor grad blitt utviklet fra naturlige stoffer, dette er ikke spesielt for cannabis. Når helsemyndighetene vurderer om legemidler skal godkjennes, ser de på effekten av medisinene og vurderer denne i forhold til bivirkningene som kan oppstå. Hvor vanlige er bivirkningene og hvor alvorlige er de? Det samme gjelder selvsagt også for medikamenter som er utviklet fra cannabis. I vurderingen vil man legge vekt på hvor mange som bruker medikamentene, og hvor alvorlig lidelse som skal behandles. Medisiner som skal brukes av mange mennesker for ufarlige sykdommer, må ha få og ufarlige bivirkninger. Et eksempel er Paracet. Derimot vil man akseptere mye mer alvorlige bivirkninger av cellegift som skal redde pasienter fra å dø av kreft.

Rekreasjonsbruk

På Protestfestivalenvar det ikke lett å diskutere uten å komme inn på ikke-medisinsk bruk av cannabis (hasj eller marihuana). Dette blir ofte kalt «rekreasjonsbruk», noe som høres både godt og ufarlig ut. Argumentet er omtrent slik: «Nå som forskjellige cannabisstoffer er godkjent som medisiner, bør man åpne for lovlig bruk av hasj og marihuana til ikke-medisinske formål».

Er dagens hasj og marihuana så ufarlige at de kan aksepteres som lovlige nytelsesmidler og benyttes av et stort antall mennesker?

Dette argumentet er bare holdbart dersom cannabis (som Paracet) har få og ufarlige bivirkninger. Det er jo slik at mange flere mennesker da vil bruke det til ikke-medisinske formål enn de få pasientene som har nytte av det for å lindre sine sykdommer og plager. Er dagens hasj og marihuana så ufarlige at de kan aksepteres som lovlige nytelsesmidler og benyttes av et stort antall mennesker? La oss se litt på hva de senere års forskning kan si om virkninger og bivirkninger av cannabis. Det finnes anslagsvis 20.000 vitenskapelige artikler som handler om forskjellige sider ved cannabisbruk og — misbruk..

Funnene

De viktigste funnene er:

• Cannabis i form av hasj og marihuana er mye sterkere i dagenn bare for få år siden. De er egentlig å regne som helt nye stoffer.

• Innholdet av stoffer som kan utløse eller fremkalle alvorlige sinnslidelser er økt betydelig de siste årene, og innholdet av et stoff som beskytter mot slike lidelser er gått kraftig ned. Alvorlige sinnslidelser kan bli kroniske og gi opphav til stor lidelse og tidlig død. En regner med at omtrent dobbelt så mange cannabisrøykere får alvorlige sinnslidelser som den vanlige befolkningen.

• Det ser ut til at faren for å bli fysisk avhengig av cannabis har økt i takt med at stoffet er blitt sterkere. Spesielt kombinasjonen hasj og vanlig tobakk ser ut til å øke avhengigheten.

• Ungdommer som bruker mye cannabis i puberteten, vil gjennomsnittlig skåre 8 poeng dårligere enn sine jevnaldrende på intelligenstester ved 35 års alder. Dette er dramatisk, og kan bety forskjellen på å få en stabil og god jobb og en ufaglært jobb eller ingen jobb i det hele tatt. Selv om de slutter etter noen års bruk, vil mange av dem aldri kunne oppnå den intelligensen de ellers kunne fått.

• I Norge og Danmark står hasjrøykere for nesten halvparten av frafallet i videregående skole. De som ikke fullfører videregående opplæring, har større helseplager og vanskeligheter med å få seg en vanlig jobb enn de som fullfører.

• Faren for trafikkulykker kan øke til det sjudobbelte med mye cannabis i blodet.

• Min egen forskning viser at lungene får større skader av langvarig bruk av kombinasjonen hasj og sigaretter enn når pasientene bare bruker sigaretter. Pasienter i 40-50-årene har hatt lunger som er så dårlige at de må ha surstoff, og de dør altfor tidlig av sin kols.

Kraftige advarsler

Mange tenker nok fremdeles på hasj og marihuanasom milde og ganske ufarlige stoff, slik det var i de glade «flower-power»-dagene på 1970-tallet. Dette er altså ikke riktig. Både virkningene og bivirkningene av dagens cannabis er slik at det er god grunn til å komme med kraftige advarsler.

På andre samfunnsområder tar vi det som en selvfølge at vi har et «føre var»-prinsipp. Vi bruker bilbelte og flyteplagg, og vi finner oss i sikkerhetskontroller på flyplassene fordi konsekvensene kan bli store dersom noe skulle gå galt. Det er ingen grunn til å tenke annerledes rundt hasj og marihuana: Færrest mulig bør bruke disse stoffene fordi konsekvensene av bruken kan bli så alvorlige.

Vi vil arrangere åpne møter om dette, i Rådhuskvartalet 6. oktober, på Vågsbygd videregående skole 12. oktober og i Randesund bydelshus 22. oktober. Dere som vil vite mer om hasj og marihuana er hjertelig velkommen.