I januar 1976 ble Mercedes-Benz' modell med internkode W123 introdusert. En modell som fra 1993 ble kalt E-klasse. I løpet av våren 2016 kommer E-klasse i en helt ny utgave, som blir den sjette generasjonen av bilen siden W123 ble lansert.

Fra starten var bilen regnet som luksuriøs i Norge, samtidig ble den raskt godt synlig i bybildet over det ganske land. For dette var drosjen over alle drosjer. Bilen var, og er, kjent for å være av ekstraordinær kvalitet.

HENTES: Mercedes-drosjer henter passasjerer som har kommet med Nesoddbåten på Tangen i 1980. Foto: NTB Scanpix

Den ble bygget og designet etter kvalitetsnormer som nærmest virker overdrevne. «Over-engineered» var et begrep som ofte ble brukt av kjennere.

Den høye kvaliteten gjør at bilene kan gå ekstremt langt og leve lenge, noe Stein Inge Stølen kan skrive under på.

Mindre blir det ikke:

IDYLL: «Idylliske omgivelser for stasjonsvognen. Bilen ser bra ut overalt, både på jobb og etter jobb» skrev Mercedes-Benz til bildet av denne W123-modellen som foreviget i landlige omgivelser. Foto: Mercedes-Benz

— Durabelig langtest

For et drøyt år siden disponerte han en 77-modell Mercedes-Benz 250, som da hadde gått 277.000 kilometer. I ett år var det Stølens bruksbil, den ble med på turer over hele Norge og sørover i Europa.

NÅTID: Stein Inge Stølen eide denne 1977-modellen med nærmere 300.000 kilometer bak seg. Han kjørte tusenvis av kilometer uten noen problemer. Foto: MTG/TV3 Foto: MTG/TV3

— Det var en durabelig langtest, sier han. 14.000 kilometer ble det på den svarte Mercedesen i løpet av et år.

— Bilen var norsk utstyrt. Den ble kjøpt ny i Haugesund og var en éneiersbil da jeg overtok den av et dødsbo. Den første turen bar rett til Nederland.

Ikke en eneste ting gikk i stykker så lenge han hadde den.

— Det eneste man må regne med om man velger den modellen jeg hadde, er et heftig bensinforbruk. På langkjøring lå den på 1,2 liter pr. mil, mens snittet under vanlig bruk var mellom 1,5 og 1,7 liter.

KOMFORT OG STIL: Interiøret i en coupéutgave. Den hadde noe lavere taklinje, men produsenten hevder at bilen likevel «har rikelig med plass.» Foto: Mercedes-Benz

Magesår

Stølens utvgave hadde en Solex-forgasser, en lite sofistikert konstruksjon.

— Den bare pumpet inn bensin og har nok gitt mang en mekaniker magesår.

Selv ville han heller anbefalt å gå for 230 E, eller 280 E om man ønsker litt ekstra motorstyrke og et mer fornuftig bensinforbruk. Utgavene med «E» har direkte innsprøytning, som gjør dem mer effektive.

Ved introduksjonen for 40 år siden strakk motoralternativene seg fra en diesel på 55 hestekrefter i 200 D, til 185 bensinhestekrefter i 280 E.

I STARTEN: Dette skal være et bilde fra lanseringskampanjen i januar 1976. Bilen ble umiddelbart så populær at det oppsto ett års ventetid, dette gjorde at leverte biler kunne selges for mer enn listeprisen til ivrige kjøpere. Foto: Mercedes-Benz

Stoppet for 30 år siden

W 123 var tidlig ute med det som da var sofistikert utstyr. Blant annet ble servostyring standard på alle modeller i 1982, og samme år ble det mulig å bestille ABS-bremser og airbag som ekstrautstyr.

FAMILIEN: De tre karosseriformene som ble tilbudt. I tillegg fantes det muligheter for å få en ekstra lang sedanutgave. Foto: Mercedes-Benz

Christoffer Nøkleby, kommunikasjonsdirektør hos den norske Mercedes-importøren, sier W123 har vært en viktig bil for Mercedes-Benz, også i Norge. Totalt ble det solgt rundt 12.000 her i landet, og 2,7 millioner på verdensbasis. Salgstallet var høyere enn både forgjengerens og etterfølgerens. Produksjonen av W123 stoppet i januar 1986. — Det er en skuddsikker bil, kanskje er det bare Volvo 140 og 240 som kan måle seg. Kjørefølelsen er perfekt, den krenger ikke så mye, og det er noe eget å kjøre en bil med et slikt gigantratt. Samtidig er den ganske vindfølsom, så på motorvei må man gjete den litt. Den ypperste av alle W123-utgavene er 280 CE, coupéutgaven. Har man den, er man konge, sier Stølen.

Les flere bilsaker: