Personer med høy BMI, blir ofte kalt overvektige eller fete. Det vil Jøran Hjelmesæth ha en slutt på. Han er leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, og professor ved Universitet i Oslo.

— I fagkretser er det generell enighet om at folk ikke bør karakteriseres ved sin lidelse eller sykdom, som diabetiker, epileptiker, funksjonshemmet og utviklingshemmet. Derfor bør vi heller ikke bruke betegnelser som «overvektige» og «fete». Det er stigmatiserende og diskriminerende, mener Hjelmesæth.

«Fedme» i stedet for «fet»

Han tok nylig til orde for dette i Språkspalten til Tidsskrift for Den norske legeforeningen . Han ble inspirert av redaktørene i det amerikanske tidsskriftet Obesity. De har besluttet å unngå ord som «obese» (fet) for å beskrive personer, på grunn av et leserinnlegg som oppfordret dem til å endre språkbruken.

De vil erstatte adjektivet «fet(e)» med substantivet «fedme» ifremtidige artikler.

Professor og lege, Jøran Hjelmesæth. Foto: Privat

En slik praksis ønsker Hjelmesæth i Norge også. Et konkret eksempel kan være åerstatte «sykelig overvektige personer» med «personer med sykelig overvekt», eller «fet» med «fedme» — Er det mange som oppfatter «overvektig» som et stigmatiserende og diskriminerende ord?

— Kanskje ikke overvektig. Men fet er et negativt ladet ord. Implisitt i det ligger det at du er dum, lat og usunn, sier Hjelmesæth.

- Men er det ikke måten man bruker ordet på som kan virke stigmatiserende, mer enn ordet i seg selv?

— Jeg har spurt meg selv om jeg tar feil. Om jeg gjør det, vil dette i det minste skape en debatt og bevisstgjøring rundt ordvalg. Jeg tror slik språkbruk vil være stigmatiserende for noen, men ikke for andre, sier Hjelmesæth.

Han skrev artikkelen i Språkspalten for å endre språkbruken i fagkretser, men håper også at dette også vil føre til endring i språkbruk for folk flest.

Språkrådet uenig

Språkrådet oppfordrer alle til å ta hensyn, tenke seg om og vise folkeskikk når de velger ord. De mener likevel at det ikke er grunn til å bytte fra en adjektivisk uttrykksmåte («sykelig overvektig» eller «fet») til et preposisjonsuttrykk («med sykelig overvekt» eller «fedme»). Dette har de også begrunnet i et svar som er gjengitt i Språkspalten til Tidsskrift for Den norske legeforeningen.

— Man kan uttrykke seg nøytralt, støttende og stigmatiserende enten en bruker adjektiver eller preposisjonsuttrykk. Forskjellen på den adjektiviske uttrykksmåten og preposisjonsuttrykket ligger ikke i betydningen, men i at de er to ulike måter å uttrykke det samme på, noe som gir oss større muligheter for å variere ordlegging og setningsoppbygging, sier seniorrådgiver i Språkrådet, Dag F. Simonsen.

Språkrådet mener også at det ofte er måten et ord brukes på, mer enn ordet selv, som kan virke krenkende.

— Du kan si at en person er «altfor feit», eller at «fedmen din er motbydelig». Her uttrykker man seg sterkt nedsettende med begge ordene. Så kan du si «ikke bry deg om at noen kaller deg feit» til en person, eller «at noen snakker om at du har fedme, bør du ikke ta deg nær av». Her er man støttende i begge tilfellene. Men hele veien har en faktisk brukt de samme ordene, sier Simonsen.

- Ikke dra det for langt

- Er det slik at personer ikke bør karakteriseres ved deres lidelse eller sykdom, slik Hjelmesæth sier?

— En bør ikke dra dette for langt. At eksempelvis «funksjonshemmet» skulle virke diskriminerende, stigmatiserende eller støtende, tror vi ligger fjernt fra alminnelig språkfølelse, og vi tillater oss også åtvile på at funksjonshemmede flest oppfatter det slik, sier Simonsen.

- Hva med fet og overvektig?

— Det er et svært, vanskelig og komplisert felt. Det finnes ord som er mer nedsettende, som drukkenbolt og fleskeberg. Men det kommer helt an på hvordan ordene blir brukt, sier han.

Her kan du lese mer om retningslinjene Språkrådet følger når de får spørsmål om sensitive ord.

Rune Glørstad har slanket bort halve seg, siden han var på sitt tyngste - 225 kg og 69 i BMI. Her er han nå i august. Foto: Privat

— Jeg føler ingen ubehagRune Glørstad har hatt en BMI på 69 og en vekt på 225 kg, da han var på sitt tyngste. Nå er nesten halve ham borte . Han ser ikke helt problemet med si at noen er overvektige eller fete.

— Her synes jeg vi roter oss inn i uviktigheter. Jeg vet at jeg er fet og kan fint si det til mine nære uten å føle ubehag, sier 43-åringen fra Trondheim.

- Tror du det er mange med høy BMI som blir støtt av å bli kalt fet eller overvektig?

— Det finnes helt sikkert noen som blir støtt av det. Men er man veldig stor, så er man fet eller overvektig. Det er ord som har vært i Norge i alle år, og jeg ser ikke noe feil i å bruke dem. Så spørs det selvsagt litt i hvilket tonefall man sier det i, men jeg synes ikke man skal overdramatisere dette, sier Glørstad.

Han mener det er viktigere ting å ta tak i.

— Befolkningen blir mer og mer overvektig. Det som burde være debatten er hvordan man løser og opplyser om dette, og hvordan man kan lære barna å spise sunt, mener Glørstad.

- Høy kroppsmasseindeks

Landsforeningen for overvektige mener man bør være varsom i omtalen av personer med høy BMI.

— Høy kroppsmasseindeks er ok å si, men jeg ville ikke brukt ord som fet og overvektig. Det er blitt et tilnærmet likhetstegn mellom å være fet og syk, fet og viljesvak, fet og lat, og en rekke andre lite hyggelige egenskaper, sier leder i Landsforeningen for overvektige, Mari-Mette Graff.

- Hjelper det å si personer med fedme eller overvekt?

— Godt spørsmål. Det jeg synes er enda viktigere, er at en persons overvekt ofte blir trukket frem når den egentlig ikke burde bli det. Når vi snakker om mennesker, så bør vi ikke snakke om sykdommen eller kroppen de har, men hvem de er som mennesker, sier Graff.

Endret språkbruken

I Diabetesforbundet bestemte de for drøyt ti år siden å endre språkbruken fra «diabetikere» til «personer med diabetes».

— Man er ikke en sykdom. Da skal man heller ikke bli identifisert med det når man har en sykdom. Mange har en sykdom og er likevel friske, og selv om man har en sykdom, så er alle ulike. Mange med diabetes har skyld og skam, fordi det forbindes med overvekt og inaktivitet, sier generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot.

Han er glad for at Hjelmesæth setter fokus på språkbruk overfor folk med høy BMI.

— Det er fint om man unngår å si at noen er overvektige, og heller vil si at de har overvekt. Det samme med fet. Å være fet, forbindes med å ha dårlig selvkontroll og at man ikke klarer å ta vare på seg selv, sier Allgot.

- Er de med diabetes opptatt av å bli kalt «personer med diabetes» i stedet for «diabetikere»?

— Ja, mange er det. Men ikke alle, sier han.

  • Hva mener du? Bør man unngå ordene «fet», «overvektig» og «diabetiker»?