Å spise grønnsaker, har mange fordeler for helsen din. Det reduserer blant annet risikoen for hjerte— og karsykdommer og flere hyppig forekommende kreftformer, viser rapport fra Nasjonalt råd for ernæring . Helsedirektoratet anbefaler et daglig inntak på 500 gram frukt, bær og grønnsaker for dag. Minst halvparten av dette bør komme fra grønnsaker. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler oss å spise 400 gram grønnsaker per dag .
Men er det noen grønnsaker som er sunnere enn andre? Vi har snakket med en klinisk ernæringsfysiolog, Helsedirektoratet og en forsker om hvilke grønnsaker de mener er de sunneste:
Anne-Berit Wold:
Anne-Berit Wold har forsket på grønnsaker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i 15 år. Hun mener det nesten er umulig å spise for mye grønnsaker.
— I kostholdsdebatten om lavkarbo versus karbo, fett versus lite fett, har jeg savnet noen som sa «hvorfor ikke spise mer grønnsaker». Grønnsaker inneholder mye mineraler, vitaminer og antioksidanter. Forskning har vist at å spise frukt og grønt kan forebygge hjerte- og karsykdom, og ulike typer kreft. Dessuten metter grønnsaker godt, sier Wold.
På spørsmål om hvilke grønnsaker som er sunnest, trekker hun frem disse fem. Alle er rik på vitaminer og mineraler, men har også andre helseeffekter:
Grønnkål: Den grønnsaken som har høyest innhold av antioksidanter. De kan uskadeliggjøre frie radikaler, og kan dermed verne oss fra blant annet kreft og hjerte- og karsykdommer. Inneholder også glukosinolater, et annet stoff som beskytter mot kreft.
Tomat: Inneholder fargestoffet lykopen, som har vist seg å være krefthemmende. Inneholder også fenolforbindelser. Det er gode antioksidanter i tillegg til å ha andre positive egenskaper.
Brokkoli: Inneholder enda mer glukosinolater enn grønnkålen.
Kålrot: Rikest på C-vitamin av grønnsakene. Andre grønnsaker som er rike på C-vitamin er paprika og brokkoli.
Løk: Inneholder mye antioksidanter av typen flavonoider.Wold har tidligere bidratt til en artikkel om sunne grønnsaker på forskning.no.
Helsedirektoratet:
Guro Berge Smedshaug er fungerende avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Hun forteller at de anbefaler et variert inntak av forskjellige grønnsaker.
— Det er vanskelig å isolere helseeffekten av en spesiell grønnsak eller gruppe. Men hvis man skal trekke frem noen konkrete grønnsakstyper, så vil jeg nevne gulerøtter , brokkoli , blomkål , hodekål og andre kålsorter , løk , purre , hvitløk og andre løksorter , og tomater , sier Smedshaug.
Årsaken er at disse er rike på vitaminer og antioksidanter.
— Det er også dokumentert at gulrøtter, kål og løk kan bidra til å redusere risikoen for kreft i fordøyelsesorganet, og tomater kan bidra til å redusere risikoen for prostatakreft. I tillegg kan man si at grønnsaker, bær og frukt samlet sett bidrar til å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, sier Smedshaug.
Hun understreker at man bør variere valg av grønnsaker ut fra sesong og pris, og at man kan velge mellom hermetisert, frossen og varmebehandlede grønnsaker.
— Det er relativt små forskjeller i næringsinnhold, og det er ikke bare sånn at rå grønnsaker er best. Faktisk kan varmebehandling av enkelte grønnsaker øke opptaket av visse næringsstoffer. Men, som sagt, det er små variasjoner, sier Smedshaug.
Les også: Nei, du blir ikke feit av å spise mye frukt
Les også: Anbefaler tre typer kosthold for god helse
Cathrine Borchsenius:
Cathrine Borchsenius er klinisk ernæringsfysiolog og Bramat-gründer.
— Siden hver grønnsak er unik i forhold til hvor mye, og hva slags næringsstoffer de inneholder, er det lurt å spise mange forskjellige typer. Da er du sikker på å få i deg en stor variasjon av sunne plantestoffer, sier Borchsenius.
Når hun blir spurt om hvilke grønnsaker som er de sunneste, trekker hun frem disse syv:
Brønnkarse:Amerikanske Center for Disease Control and Prevention har rangert brønnkarse som den sunneste av alle grønnsaker. De fant de at 100 kcal fra brønnkarse, dekket 100 prosent av dagsbehovet for disse næringsstoffene. Ulempen er at du skal spise relativt mye brønnkarse, for å få i deg 100 kcal. Ifølge Watercress Alliance , inneholder brønnkarse mer C-vitamin enn appelsiner, fire ganger mer betakaroten og A-vitamin enn epler, tomater og brokkoli, mer E-vitamin enn brokkoli, mer kalsium enn H-melk, og mer jern enn spinat. Grønnkål: Grønnkål er full av vitaminer, mineraler, kostfiber, og andre helsebringende plantestoffer, og samtidig fattig på kalorier. I likhet med brokkoli, blomkål, og andre typer kål, har forskning vist at grønnkål kan forebygge flere typer kreft . Grønnkål virker også betennelsesdempende, og kolesterolreduserende. Grønnkål metter godt og er gunstig for deg som prøver å holde vekten, eller gå ned i vekt.
Rødbeter: Rødbeter er rike på både jern og folsyre, næringsstoffer mange jenter får i seg for lite av. Rødbeter inneholder også mye antioksidanter, og forskning indikerer at det kan forebygge flere former for kreft . Fibrene i rødbetene kan dessuten være med på å redusere det dårlige kolesterolet og øke det gode kolesterolet, og på den måten redusere risikoen for hjerte— og karsykdommer. Forskning har også indikert at rødbeter har en prestasjonsfremmende effekt . Avocado: Avocado inneholder lite karbohydrater, men mye fiber og antioksidanter. Det gir et stabilt blodsukker og metter godt. Som i oliven og olivenolje, er det mye enumettet fett i avocado. Dette fettet er gunstig for helsa, blant annet ved å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer . Fettet i avocado øker også opptaket av antioksidanter fra maten.
Løk: Ifølge Ingunn Vågen ved Bioforsk, har løk mange positive effekter på helsen . Det reduserer risikofaktorene for hjerte-karsykdom, og forekomst av kreft og betennelsesrespons i kroppen. Løk har også antidiabetiske og antibiotiske egenskaper, og motvirker sopp. Det er også en god kilde til C-vitamin, kalium, folsyre, kalsium, jern og fiber. Rå løk inneholder litt mer av de helsefremmende stoffene enn stekt eller kokt løk. Men du spiser gjerne mer løk om den er varmebehandlet enn rå.
Tomater: Tomater inneholder store mengder lykopen. Forskning har indikert at denne antioksidanten kan redusere ulike former for kreft, deriblant prostatakreft . De kan også gi en gunstigere kolesterolprofil. Jo rødere tomatene er, desto mer lykopen inneholder de.
Søtpotet: Søtpotet inneholder mer sukker enn vanlig potet, men er en fin kilde til fiber, vitaminer og antioksidanter. Dessuten inneholder søtpotet mindre stivelse (raske karbohydrater) enn vanlige poteter. Søtpotet inneholder også stoffer som har vist seg å være med på å stabilisere blodsukkeret. Et stabilt blodsukker er viktig for prestasjon og overskudd, og vil dessuten gi mindre søtsug og mindre risiko for overspising.Borchsenius har tidligere skrevet flere artikler om sunne grønnsaker , eksempelvis tomater og løk på Bramat.no.
Slankemyten stemmer ikke: - Jeg avkrefter den hver dag
Rune (43) veide 225 kg. Nå er nesten halve ham borte.