For fem år siden ble loven endret for bedre å ivareta barn som er pårørende. Helsepersonell fikk større ansvar for å finne ut hva slags behov barna har for oppfølging og informasjon. Målet er å fange opp barna tidlig og å forebygge problemer.

Verken spesialisthelsetjenesten eller kommunene har vært flinke nok til å følge opp lovendringen, viser rapporten Barn som pårørende, som ble lagt frem mandag.

— Også deler av helsetjenesten har et forbedringspotensial, sier divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet.

Studien ser på livssituasjonen og hvordan barna mestrer hverdagen med foreldre som har rusmiddelproblemer, psykisk lidelser eller alvorlig somatisk (fysisk) sykdom.

Alvorlig sykdom rammer ofte en hel familie, og helsetjenestene må bli bedre til å ha et barne- og familieperspektiv, konkluderer studien, som er den mest omfattende som har vært gjort - også internasjonalt.

Medisiner og dusjing

Mange barn tar på seg vesentlig flere omsorgsoppgaver og husarbeid når mamma eller pappa er syk. Rapporten oppsummerer:

  • En firedel av barna har ifølge foreldrene måttet ta på seg oppgaver hjemme og gi personlig hjelp.

  • Barna blir i liten grad avlastet for oppgavene av helsetjenestene eller andre tjenester.

  • Helsepersonell er i liten grad oppmerksomme på barn og unges økte ansvar og har større tiltro til at helsetjenestene eller andre tjenester avlaster.

Omsorgsoppgavene går ofte ut på husarbeid eller å ta seg av yngre søsken. Men en del barn hjelper foreldrene med intim omsorg som å kle av og på seg, vaske seg eller dusje.

To av ti barn passer på at foreldrene tar medisinene sine, og en av ti har fulgt den voksne til lege eller sykehus.

To av ti hjelper til med å betale regninger, mens én av ti tolker eller bruker annet kommunikasjonssystem for den som er syk.

Ny, norsk forskning:

Blir stresset

I hovedsak opplever barna det som positivt å hjelpe til, men nesten halvparten forteller at de blir stresset. En tredel må gjøre ting som gjør dem opprørt, og like mange forteller at de hele tiden tenker på det de må gjøre hjemme, ifølge rapporten.

Informasjonen om hvor godt helsetjenestene fanger opp barnas behov, spriker. Helsepersonell svarer gjennomgående mye oftere enn pasientene at temaet om barna er tatt opp. Ifølge rapporten er det vanskelig å vite om det skyldes at helsepersonell overvurderer sin innsats eller om pasienten har glemt det.

Uansett viste rapporten at bare en firedel av helsepersonell i spesialisttjenesten hadde skrevet et notat i journalen om pasientens barn. Den somatiske helsetjenesten kom dårligst ut.

— Vi kan konkludere med at dokumentasjonen på dette området er svært mangelfull, til tross for både lovgiving og klare prosedyrer, heter det i rapporten.

- Noen skjønner ikke at jeg som mor kan være borte fra barna så lenge. Jeg får ofte høre at jeg har en flink mann.

Familiekoordinator

Rapporten anbefaler at både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må sørge for at de lovpålagte forpliktelsene blir gjennomført. Barnas situasjon må være en del av behandlingsopplegget, og ikke bygges opp som en egen spesialtjeneste.

I Sverige er det innført systematisk rapporteringssystem, som man kan prøve ut også her i landet, konkluderer rapporten. Dessuten bør man prøve ut en modell med familiekontakt, det vil si en person som kjenner familien og kan være tilgjengelig for både barn og voksne. (©NTB)

Mer om barn som pårørende:

Når barn blir pårørende

Foreldre og barn til rusavhengige risikerer å få sin rett til helsehjelp svekket

Barn av syke foreldre får ikke nok hjelp

Vi anbefaler disse reportasjene: