I fjor sommer innså Thomas Martinussen at han måtte endre kraftig livsstil om han skulle ha en framtid som toppfotballspiller. Nå tyder mye på at han får sin første, virkelige belønning i dag.

– Jeg angrer som bare faen, forteller 20-åringen åpenhjertig.

LIVESTUDIO kl. 15.30: Følg Start-Aalesund direkter her

Det var i 2013 – året han slo gjennom for fullt – at det begynte å skjære seg.Thomas Martinussen var bare en helt vanlig, snill unggutt. På mange måter svigermors drøm med tanke på at han bare var 18 år. Utfordringen var at han var en lovende unggutt som skulle etablere seg som toppidrettsutøver i Tippeligaen. Livet han levde sto rett og slett ikke i stil med det.

Thomas Martinussen legger ikke skjul på at livet han levde i 2013 også gikk utover prestasjonene på banen Foto: Eirik Nesset Hjelvik

– Det er ikke noe å gjøre med det nå, men jeg hadde aldri gjort det igjen. Jeg skulle aldri vært på byen så ofte som jeg var, jeg skulle aldri spist så dårlig som jeg gjorde og jeg skulle aldri hatt så dårlig døgnrytme som jeg hadde, sier Martinussen.

Sunnmørsposten har tidligere omtalt et alvorsmøte mellom Martinussen, skolen og AaFK i 2013. Men det var ikke bare skolearbeidet det gikk utover, innser Martinussen nå. Han legger ikke skjul på at livet han levde i 2013 også gikk utover prestasjonene på banen.

– Jeg hadde nettopp flytta for meg selv det året og var ikke så flink til å lage mat selv. Det ble gjerne ferdigmat eller kanskje bare noen skiver til middag, siden det var så lettvint. Samtidig sov jeg mye på dagtid. Det gjorde igjen at jeg ikke fikk sove om nettene, sier Martinussen. En tur på byen ble også stadig mer normalt. Ikke det at Martinussen var en gjenganger på byens utesteder, men like fullt skjedde det for ofte til at det var optimalt for utviklingen.

– De gangene jeg gikk ut, hadde jeg jo tillatelse til det. Spesielt den sommeren var det mange lørdagskamper der vi fikk gå ut en tur etter kamp. De valgene jeg tok da, irriterer meg. I stedet for å ha gått ut, kunne jeg gått hjem og restituert, sier Martinussen.

– Kan det ha å gjøre med at du plutselig ble en kul fyr på byen?

– Det kan godt hende. Det ble bare sånn væremåten var når jeg fikk spille så mye. Samtidig hadde jeg lyst til å gjøre de tingene som kompisene mine gjorde, selv om jeg i ettertid ser at det var dumt gjort av meg, sier Martinussen.

Lang vei tilbake

Utover høsten ble det mindre og mindre spilletid på unggutten. 2014-sesongen starta heller ikke optimalt. Sulaværingen slet mye med skader. Han kom aldri skikkelig i gang.

– Det at jeg slet såpass med skader bidro nok til at jeg fant ut at jeg måtte skjerpe meg. Jeg lærte meg å lage skikkelig mat og jeg kuttet ut sovingen på dagtid. Jeg ble mye mer profesjonell utenfor banen, sier Martinussen.

Han føler det kjapt ga resultater. Sommeren 2014 ble den råtne livsstilen for alvor skiftet ut, og allerede til høsten følte han seg langt mer opplagt. Både på og utenfor banen.Faktum er likevel at Thomas Martinussen ikke har starta en eliteseriekamp siden 1-5-tapet borte mot Odd 22. september 2013. – Spesielt året i år har vært frustrerende. Jeg har ikke vært skadet eller noe sånt, men likevel har jeg ikke fått spilletid, sier Martinussen. I enkelte kamper har han dessuten ikke vært tatt ut i troppen til kampene. Blant annet fikk han ikke være med i debutkampen til Trond Fredriksen mot Vålerenga, en avgjørelse AaFK-treneren for øvrig har beskrevet som en av hans tøffeste siden han tok over som AaFK-trener.

– Jeg så på Trond at det var tøft for han å fortelle det. Vi har jo kjent hverandre lenge og sånn. Men jeg respekterte det, selv om jeg var uenig, sier Martinussen.

Høyaktuell i dag

Noe har imidlertid skjedd den siste tiden. Riktignok har Michael Barrantes forsvunnet, men mye tyder likevel på at Martinussen har sneket seg forbi Vebjørn Hoff i kampen om en startplass mot Start i dag.

– Jeg synes jeg har jobbet bra over tid nå og at jeg fortjener sjansen. Jeg føler fotballformen er god og er skikkelig klar til å bidra, sier han. Martinussen går ikke med på at to år er kastet bort, men lærdom har han definitivt tatt.

– Jeg er blitt mye mer voksen nå, egentlig på alle områder. Jeg har blitt mer profesjonell utenfor banen, har trent mye mer på egen hånd og har endelig kommet meg ovenpå igjen. Samtidig tror jeg at jeg har fått bedre ferdigheter og blitt smartere de siste årene. Jeg er nok blitt en bedre fotballspiller selv om jeg har spilt lite, mener han.