MANCHESTER (Aftenposten): — Det er mer liv på den kortsiden der enn det er på hele Old Trafford til sammen. På kampdager er det helt vilt.
Tom Stott smiler lurt, men det ser ut til at han mener nøyaktig det han sier.
Første gang han besøkte Manchester Uniteds sagnomsuste hjemmebane var i 1956, to år før den forferdelige München-ulykken tok livet av åtte United-spillere. Det var faren som tok med seg femåringen, og siden ble det utallige turer for å gi George Best, Bobby Charlton, Eric Cantona og resten av legendene lidenskapelig støtte.
Han videreførte tradisjonene og tok med seg neste generasjon. I en årrekke hadde de sesongkort på «Drømmenes teater», men når Aftenposten møter han og kameraten Dominic, er det på nybygde Broadhurst Park.
For ti år siden hadde han nemlig fått nok.
Manchester United ble byttet ut med FC United of Manchester.
Fotballen kommersialiseres
Flere United-supportere startet en ny klubb i protest mot at Manchester United FC ble overtatt av den amerikanske businessmannen Malcolm Glazer.
— Jeg ble priset ut av Old Trafford, forklarer Tom Stott.
Han hadde ikke pengene da regningen kom for sesongkort til seg og datteren. Mye var dessuten endret som følge av den intensive kommersialiseringen av engelsk fotball.Før kunne han alltid stå sammen med kamerater, naboer og familie på kampene. Nå var de sakte, men sikkert spredt rundt på tribunene. Det ble mindre og mindre stemning på stadion, og prøvde du å reise deg, ble du raskt bedt om å sette deg.
De dyre sesongkortene var dråpen som fikk det til å renne over. De bestemte seg for å droppe hele greien, og ble i stedet medlemmer i den nystartede klubben – heleid og drevet av supportere – på tiende nivå i engelsk fotball.
Han var spent på hvordan det ville bli, men sier nå at det nye livet føles enda bedre enn tiden da han fulgte United som yngre.
— Her er det jeg, Dominic og 4000 tusen andre «lovers» som eier klubben, sier han og nikker mot kameraten.
Premier League-tipset: Derfor forsvarer Chelsea ligatittelen
Alle stiller likt
Regelen er enkel. Alle som vil, kan bli medlemmer. Og alle medlemmer har én stemme hver. Det spiller ingen rolle om du nøyer deg med kontingenten eller om du spytter inn et par millioner kroner.
Det er summen av medlemmene som har bestemt at drakten ikke skal ha sponsor. Det er de som har bestemt at billettprisene skal holdes så lave som mulig, og det er de som samlet inn tre av de 6,5 millioner pundene stadion kostet å bygge. Resten har det offentlige bidratt med.
Samfunnsansvar
— Det er fullstendig kaos her i dag!
Det er ikke vanskelig å forstå hva kommunikasjonsansvarlig Andy Walker mener. Telefonene ringer kontinuerlig, stort sett supportere som vil ha billetter til kveldens Stockport-kamp eller bli medlem av klubben. Selv om stadion bare tar 4400 tilskuere, ser aldri køen foran den lille luken ved siden av skiltet «tickets» ut til å bli helt tom.
En eldre herre har falt inn i en deilig formiddagsblund. Walker gir ham et forsiktig dytt i armen, og kommer med en kopp kaffe med melk og en sandwich. «Her har du lunsjen din», sier han til mannen som nå smiler lett døsig, men opplagt etter turen inn i drømmeland.En av bærebjelkene i klubben er at den skal være med og gi noe tilbake til lokalsamfunnet. Derfor samles barn og unge på ettermiddagstid og på kveldene for å spille fotball. Til lunsj kommer den eldre garde og får seg en matbit og sosialt samvær noen dager i uken.
Frivillige løper og svinser overalt. Med vaskefiller eller med arbeidshansker. Alt må være klart til den store kvelden.
Åpningen av Broadhurst Park var en treningskamp mot Benfica B 29. mai i år. Mange United-supportere vil dra kjensel på både dato og lag.
I 1968 var begge det samme da Manchester United vant Europacupen for første gang.
Vil ikke høyere
Hvor er så denne protestklubben om ti år?
— For å være ærlig, så bryr jeg meg ikke. Så lenge vi er en fotballklubb lik den vi er nå, sier Stott, som innrømmer at han frykter hva flere opprykk eventuelt vil bety.
Kommer de to hakk høyere, vil de bli en del av Football League. Mange frykter at det i tilfelle vil føre til en del kompromisser for å tilpasse seg en profesjonell hverdag. Prinsippene vil bli utfordret, billettprisene vil kanskje måtte settes opp, og spørsmålene om draktsponsor vil bli aktualisert igjen.
— Jeg vil heller være der vi er i dag, sier Stott.
Snakker med sjefen
Den kanskje aller største forskjellen fra Manchester United er hvor tett han kan komme på manageren. Karl Marginson har faktisk vært sjef i hele klubbens historie. Han får stadig høre meningen til Stott og andre engasjerte.
— Han lytter alltid til supporterne, for han vet at de er kjernen i klubben. Dermed aksepterer han også at de har noe å si. Det er selvsagt han som tar ut laget til slutt, men jeg kan komme med noen kommentarer og guide ham litt underveis, sier Stott og ler godt.
Han tror supporterdrevne klubber vil bli stadig vanligere i tiden fremover.
— Det er grupper som snakker om det rundt flere av de store klubbene. Nedover i ligasystemet møter vi stadig mindre klubber som har en slik struktur, sier Stott.
Han tror dessuten av flere av supporterprotestene som går i Premier League vil få større gjennomslag. Et av hovedankepunktene der er at billettene til bortekamper fort koster fra 550 kroner og oppover.
— Her kan jeg nøye meg med en fjerdedel, sier han.
Det viktigste er uansett at fotballen igjen har fått rollen den tidligere spilte i hans sosiale liv. I kveld skal han synge noen av sangene fra «gamle dager» på Old Trafford, sammen med nye tekster skrevet til det nye laget.
— Det var akkurat dette vi drømte om, sier han og ser stolt utover Broadhurst Park.
Nå er det på dette lille teateret at drømmene blir virkelighet.
Dette kunstnummeret reddet Liverpool i ligaåpningen
Lagkompisene sjokkerte «alle» - men ikke Samuelsen