Aftenpostens fotballekspert Lars Tjærnås. Foto: Ørn E Borgen

Alle storlagene har forsterket i sommer. Men kun fire av dem kan drømme med en viss realisme om å vinne ligaen. Her er Lars Tjærnås' tabelltips for Premier League-sesongen 2015/16. 1 Chelsea

José Mourinhos menn var overlegne forrige sesong, ikke først og fremst på grunn av det høyeste toppnivået, men på grunn av soliditet. Kun tre tap og færrest baklengsmål gir pokaler. Nå bygger de videre på samme oppskrift uten store endringer. Didier Drogba er skiftet ut med Radamel Falcao på topp. Nathan er hentet som en allround offensiv spiller.

Mange satte spørsmål ved midtforsvaret i fjor. Stopperne svarte ved å være bedre enn noen gang. John Terry og Gary Cahill er bildet på den grunnmuren de har bygget. De bør holde seg skadefri. Resten av laget er nesten perfekt balansert, og har ulike matchvinnere til ulike kampbilder. Det er likevel umulig å komme utenom Eden Hazard, som kan avgjøre kamper på egen hånd. Chelsea er naturlige favoritter igjen, men får tøffere konkurranse i år.

2 Arsenal

Gunners endte 12 poeng bak Chelsea i fjor. De vil nesten garantert tjene inn en del av dem ved å ha hentet Petr Cech i mål.

Offensivt ser det lyst ut. Årsaken er at Alexis Sánchez var en åpenbaring i sin første sesong, at Olivier Giroud stadig blir bedre inne i 16 meteren, at Theo Walcott kan kontre de fleste i senk og at midtbanen fortsatt har en liten overflod av spillere med egenskaper som kan skape sjanser. Defensivt handler noe om å bygge videre på Francis Coquelin, som vokste til å bli en glitrende defensiv midtbanespiller. Resten handler om å få en stabil bakre firer. De er fortsatt et stykke unna den stabiliteten de hadde i det leddet i en tid da de vant ligatitler. Trolig er de likevel solide nok til å gi Chelsea tett kamp.

3 Manchester United

Manchester United scoret kun to mål flere på bortebane enn jumbo QPR i fjor og vant kun seks av 19 kamper på fremmed gress. De har imidlertid forsterket massivt i sommer.

PRESENTERES: Tre nye spillere i Manchester United. Morgan Schneiderlin, Bastian Schweinsteiger og Matteo Darmian. Manager Louis van Gaal i rød trøye. Foto: REUTERS/Jason Redmond/NTB scanpix

Bastian Schweinsteiger kommer med en aura av vinnerkultur og bør bli en etterlengtet sjef i garderoben og på banen. Morgan Schneiderlin har vært ettertraktet blant mange. Det samme har Memphis Depay. Kanskje blir likevel Matteo Darmian den som utgjør den fremste forskjellen. United har vært sårbare i bakre ledd, og italieneren bør kunne rette opp mye som back. Likevel er det avgjørende nødvendig å finne et stabilt stopperpar og et fast system som gjør at spillerne føler defensiv trygghet hvis de skal ta nye steg mot toppen. 4 Manchester City

De lyseblå scoret klart flest sist sesong og hadde enkeltkamper der de imponerte alle. Det var ujevnheten som kostet dem mesterskapet. Stabilitet blir nøkkelordet for å gjenerobre tronen. Det tok tid før de ble aktive på overgangsmarkedet. Da det skjedde, handlet de ung britisk kvalitet. Kjøpet av Raheem Sterling gir enda større fart og uforutsigbarhet ute på kanten. Fabian Delph tilbyr noe av det samme og har en smittende energi i spillet.

Sergio Agüero var briljant store deler av sesongen, David Silva, Yaya Touré og flere andre bidro i lange perioder, men defensivt fikk de aldri helt orden på ryggraden— det bakre leddet.

Nå kreves det at kaptein Vincent Kompany blir den beste utgaven av seg selv og bidrar til å tette hullene bak. Trolig vil de ha øynene mye rettet mot suksess i CL. Det kan koste i hjemlig liga.

5 Liverpool

Etter en imponerende 2013/14-sesong, ble det langt mørkere i fjor. 25 poeng opp til Chelsea er et massivt gap. Sommerens overgangsaktivitet bør gi fremgang.

Roberto Firmino kan være et scoop. Hans evne til å skape gjennombrudd og sjanser kan bryte ned forsvar. Sjansene kan omsettes av Christian Benteke. I et lag som kommer til mange avslutninger, vil spissen som ble hentet fra Aston Villa kunne fungere som en nådeløs målscorer. Danny Ings er også en dyktig mann inne i 16-meteren.

Brendan Rodgers var langt nede da Liverpool ble rundtspilt i sesongavslutningen i fjor. Klarer han å løfte de røde tilbake blant topp fire? Foto: Ed Sykes, REUTERS

James Milner er til å stole på uke etter uke, og Nathaniel Clyne representerer en solid forsterking på backen. Det kreves likevel ytterligere forsterkning av en sjef i bakre ledd for å virkelig tro dette er et mannskap som kan ta opp kampen med de aller beste i første sesong uten Steven Gerrard. 6 Tottenham

Spurs trengte neppe et ukelangt analysemøte for å finne årsaken til en litt skuffende femteplass i fjorårets sesong. 53 baklengs var to flere enn Hull som rykket ned, og veldig mange flere enn alle de andre topplagene.

Nå er Toby Alderweireld hentet inn for å få orden på bakre ledd. Det har belgieren mange forutsetninger for å klare, men det krever likevel at spillere som Jan Verthongen og de aller fleste som fikk sjansen på backen hever seg markant.

Hugo Lloris, Christian Eriksen, Nacer Chadli og ikke minst Harry Kane bidro til at Tottenham i mange kamper og lange perioder kunne true de fleste, men det var ujevnt rundt dem.

7 West Ham

Det syder av optimisme på Londons østkant. Det er flere grunner til det. Delvis er det snart klart for å flytte fra gamle Upton Park til det nye, større og moderne OL-stadionet, som vil generere langt større inntekter. Den største grunnen til at mange ser en lys fremtid heter Slaven Bilic. Klubbens nye manager er en populær signering, og han har fått med seg lovende tilvekster i stallen. Dimitri Payet er kreativ til tåspissene og skal være sentral offensivt. Angelo Ogbonna har en fenomenal fysikk og duellkraft som har vært savnet i bakre ledd. Pedro Obiang er anvendelig i ulike roller på midtbanen.

44 scoringer i fjor var svakt, hele 12 klubber scoret flere. Det harmonerer også dårlig med klubbens offensive image. Til gjengjeld var forsvaret strålende, med Aaron Cresswell, Carl Jenkinson og Winston Reid i sentrale roller. Nå går det mot bedre tider.

8 Everton

Fjoråret ble en nedtur for "Toffees". Ellevteplass er under forventning. Det har ikke resultert i panikk på overgangsmarkedet. De som har kommet inn bør imidlertid være solide tilvekster. Tom Cleverley har lett steg og fin teknikk, mens Gerard Deulofeu har ekstrem fart som sitt viktigste våpen.

John Stones (t.v) og Harry Kane. To spillere det er knyttet store forventninger til før sesongen. Begge to som har vært koblet til storklubber hele sommeren. Foto: John Clifton, REUTERS

Det er imidlertid kollektivet og det solide forsvarsspillet som skal ta Everton nærmere toppen igjen. John Stones er ettertraktet og danner sammen med Phil Jagielka et solid stopperpar. På venstrebacken har Leighton Baines kvaliteter som gjør han til et førstevalg for England.Muhamed Besic og Gareth Barry gir midtbanen defensive muskler, og fremme må Romelu Lukaku bli den murbrekkeren han kan være. Everton vil tjene på at de ikke skal spille i Europa.

9 Southampton

"Saints" imponerte alle i fjor. Mest av alt var kun 33 baklengsmål suverent, kun Chelsea slapp inn færre. Ronald Koeman kom inn etter at klubben mistet både manager og en rekke nøkkelspillere, og tok styring med svært stødige hender på rattet.

Igjen har de mistet viktige brikker, mest av alt Nathaniel Clyne og Toby Alderweireld. De erstattes av Steven Caulker i midtforsvaret og trolig av Cédric Soares på backen. Det betyr et litt svekket ledd.

Jordy Clasie er en klassetilvekst på midtbanen. Han får med seg blant annet kløktige Dusan Tadic. På topp var Graziano Pellè en suksess, og får nå selskap av hurtige og smarte Juanmi.

Mye av suksessen til klubben baserer seg på å være ekstremt grundige og flinke på overganger. Det har de trolig vært igjen.

10 Stoke

To niendeplasser på rad er godkjent for "Potters". Særlig hjemme var de sterke i fjor, og vant like ofte som Liverpool og Tottenham på eget gress. Det som under Tony Pulis var et fysisk "monsterlag" har under Mark Hughes blitt mer spillende. De har en trio med bakgrunn i Barcelona i Marc Muniesa, Bojan og Ibrahim Affelay. Det betyr at de har fart på kantene og vil bli et sterkt kontringslag.

Tapet av Asmir Begovic er tøft, selv om Jack Butland er en grei erstatter mellom stengene.

Glen Johnson tilfører bakre ledd rutine og tempo, mens de ellers består av mange fysisk solide spillere med kaptein Ryan Shawcross som leder.

Marco van Ginkel er en teknisk briljant tilførsel til midtbanen, som består av en fin miks av løpskraft og teknikk nå.

Fremme viste Bojan sitt tekniske register i fjor, og sammen med musklene til Marko Arnautovic og farten til Mame Biram Diouf har de flere strenger å spille på.

11 Newcastle

Hvorfor lykkes aldri Newcastle i å bli en etablert toppklubb? Det enkle svaret er at de ikke har gode nok spillere, men nå har de i alle fall styrket seg etter nesten-nedrykket i fjor.

STRENG: Steve McClaren, her i samtale med assisttrener Paul Simpson, har innført en del strenge regler for Newcastle-spillerne. Foto: Reuters

Viktigste forsterkning er å hente erfarne Steve McClaren som sjef. Han har ryddet noe i stallen og har hentet mer kvalitet enn kvantitet.Aleksandar Mitrovic kan være et scoop. Serberen var svært ettertraktet, og bør bli spissen klubben har savnet. Bak han vil også Georginio Wijnaldum tilføre midtbanen betydelig kreativitet.

Det behøves, men først og fremst må forsvaret tettes. 63 baklengsmål er grusomme tall, kun QPR hadde flere. Problemet er ikke Tim Krul i mål, men et bakre ledd uten styring og samhandling.

12 Crystal Palace

Palace tok 31 poeng på 18 kamper med Alan Pardew som manager i fjor. Signeringen av ettertraktede Yohan Cabaye tyder på at klubben mener alvor. De har andre gode spillere også. Julian Speroni har stått støtt 12 sesonger i mål. Damien Delaney og Scott Dann i midtforsvaret kunne vært dørvakter på de fleste nattklubber. Martin Kelly har blomstret på backplass.

På midten blir kaptein Mile Jedinak trolig en god partner for Cabaye.

Yannick Bolasie er på sitt beste en sirkusartist med ball i beina. Wilfried Zaha har driv med ball og fysisk kraft på motsatt kant.

Fremme er det forventninger til Patrick Bamford, på lån fra Chelsea. Fraizer Campbell kan på sitt beste score tosifret antall mål. Palace overlever greit, men havner neppe på øvre halvdel.

13 Swansea

Garry Monk ledet "svanene" til en solid 8. plass i fjor. De er blitt en etablert toppklubb, med kvalitet i alle ledd.

Lukasz Fabianski sto godt i mål. Kaptein Ashley Williams var bedre enn noen gang i midtforsvaret, og Federico Fernández er en stødig makker. Àngel Rangel høres kanskje ut som en serie på barne-TV, men er en rutinert og dyktig høyreback. Det samme er etter hvert Neil Taylor på motsatt side.

Islendingen Gylfi Sigurdsson herjet for Swansea i fjor. Kan storspillet fortsette denne sesongen?

Midtbanen er sterk med sørkoreanske Sung-yueng Ki som fjorårets store positive overraskelse. Gylfi Sigurdsson er nesten like viktig for Swansea som for Island. Jack Cork løper mye, og Jonjo Shelvey er tøff å møte. Wayne Routledge og Nathan Dyer har tempo på kantene.Spørsmålet er om spissene har nok scoringer å bidra med. André Ayew har tempo og teknikk, mens Bafétimbi Gomis var en skuffelse i fjor.

14 Aston Villa

Ting var i ferd med å ende riktig ille for en stor og tradisjonsrik klubb i fjor, til Tim Sherwood kom inn og fikk orden. Nå skal et par spillere med erfaring sørge for at det samme ikke skjer igjen. Micah Richards nedtur har vært et lite mysterium, og han bør fortsatt ha enormt mye å tilføre de fleste klubber. Scott Sinclair har aldri slått til noe sted, tross mange låneopphold, men var god i Villa mot slutten i fjor.

Idrissa Gueye bør gi en dårlig sammensatt midtbane bedre defensiv balanse. José Angel Crespo og Jordan Ayew har prestert godt i sterke ligaer.

Likevel: Savnet av Benteke blir tungt. Det samme blir salget av Delph, og dette er en klubb med en ujevn stall.

SUNDERLAND-SJEF: Dick Advocaat. Foto: Ap

15 SunderlandSunderland har vært i trøbbel flere sesonger, men berget plassen. Når toppscorerne dine ender på ynkelige fem scoringer, vet du at det er umulig å unngå slit i bunnen. Manager Dick Advocaat er vel ansett og adresserer selvsagt manglende målteft. Jermain Defoe var viktig etter han kom i januar, og blir viktig på nytt. Jeremain Lens scoret en stund hyppig for både PSV og Nederland.

Bakover er det rutine og muskler som gjelder. Wes Brown og John O'Shea har nok av begge deler, det samme har nykommer Younès Kaboul.

På midtbanen er fremtiden til Adam Johnson usikker, mens Jack Rodwell var ujevn i fjor. Sebastian Larsson har en god dødballfot, og Lee Cattermole har "spisse skruknotter" for dem som kommer i veien.

16 West Bromwich

"Baggies" var aldri truet etter at Tony Pulis overtok tømmene som manager. Han har en evne til å skape en hardtarbeidende enhet, og de blir garantert vriene å møte også nå.

Tony Pulis.

Ben Foster og Joleon Lescott sørger for erfaring i mål og midtforsvaret og bidrar til at de er ryddig organisert.Craig Gardner og Chris Brunt har etter hvert fått enorm rutine og leverer stødig og stabilt i midtbaneleddet uke etter uke. James McClean har gjort seg bemerket utenfor banen ved et par anledninger, men har energi nok til å kreve oppmerksomhet på gresset også.

Fremme var Saido Berahino en trussel for de fleste motstandere. Problemet var at han i lange perioder var den eneste trusselen. Pulis må skaffe laget flere offensive strenger å spille på for at ikke sesongen skal bli tung.

17 Watford

Watford er tilbake på øverste nivå etter en imponerende sesong i fjor. Planen er selvsagt å bli, og innkjøpene tyder på at de mener alvor.

Valon Behrami har skaffet seg solid erfaring og har prestert på høyt nivå i flere ligaer. José Holebas ble aldri en hit i Roma, men er vrien å passere på venstresiden. Étienne Capoue har utvilsomt kvaliteter til å lykkes på dette nivået, selv om han sjelden viste det i Tottenham.

Matej Vydra har gjort låneoppholdet permanent, og skal score målene sammen med i første rekke tøffe Troy Deeney og vår "gamle kjente" fra Lyn, Odion Ighalo.

Heurelho Gomes har dokumentert dyktighet i mål. Kombinasjonen av rutine, fysikk og tempo i troppen gjør at de kan berge plassen.

18 Leicester

For "Foxes" virket det som om alle utganger fra revehiet var tettet med et par måneder igjen av fjorårets sesong. En mirakuløs sluttspurt snudde alt, og plassen ble reddet. Sommeren har gitt dramatikk. Manager Nigel Pearson ble sparket og erstattet med rutinerte Claudio Ranieri. De to fremstår ikke som tvillingsjeler, og endringen blir spennende.

Claudio Raniere skal lede Leicester. Foto: STRINGER/FRANCE

Kasper Schmeichel er blitt mer enn sønn av sin far i mål, og er et sterkt punkt. Det samme er i høyeste grad kaptein Wes Morgan, en strålende leder. Med seg i midtforsvaret får han Robert Huth, et par med flere muskler enn en hel Ironman-konkurranse. Christian Fuchs er en spennende nykommer som venstre back.På midtbanen var Esteban Cambiasso tidvis strålende i fjor, og vil bli savnet.

Shinji Okazaki scoret i nesten annenhver kamp for Mainz, og bør gi fjorårets suverene toppscorer Leonardo Ulloa avlastning øverst.

19 Norwich

"Canaries" er blitt et heislag, og rykket rett opp igjen etter ett år på nest øverste nivå. Det kan bli tungt å bli værende. Stallen er ikke veldig forskjellig fra den som rykket ned for to sesonger siden, dog er den ikke uten kvalitet.

Alexander Tettey og Norwich spås en tøff sesong i Premier League. Foto: DIGITALSPORT

John Ruddy er en solid keeper og vil tjene noen poeng. Foran seg har han den tøffe lederen Russell Martin og blant annet rutine i Martin Olsson og Sébastien Bassong.På midtbanen er Yousouff Mulumbu og Graham Dorrans hentet fra WBA, sistnevnte etter å ha vært på lån. Mulumbu var meget god i fjor. Også i dette leddet er det mye rutine, noe også Alexander Tettey har skaffet seg. Mest spennende er likevel kreative Nathan Redmond og tekniske Gary O'Neil.

Fremme var Cameron Jerome giftig i fjor, men han har slitt på øverste nivå tidligere. Gary Hooper og Lewis Grabban er gode avsluttere, men jeg tviler på at Norwich scorer nok mål til å overleve.

20 Bournemouth

Bournemouth er et eventyr og en sensasjon. Anført av smarte Eddie Howe har klubben med en stadion som kun tar drøyt 11.000 tilskuere rykket opp til øverste nivå for første gang i sin 126 årige historie.

Joshua King er med på Bournemouth-historiens første Premier League-eventyr. Foto: Kieran McManus / BPI / Digitalsport

De har handlet klokt denne sommeren. Artur Boruc er en mer enn stødig burvokter, og har gjort lånet fra Southampton permanent. Tyrone Mings var meget ettertraktet, og kan bli et kupp på venstrebacken. Sylvain Distin er en lederskikkelse med autoritet i midtforsvaret, og bør splitte Steve Cook og Tommy Elphick, som var meget gode i fjor.Kantspiller Matt Richie kan bli en attraksjon med sine dribleraids. Den sentrale midtbanen er hardtarbeidende og solid på nivået under, men selvsagt uprøvd på dette nivået.

På topp skal en nordmann sørge for nettsus. Joshua King får en tøff jobb, sannsynligvis med lite støtte i mange kamper hvis han får spille. Callum Wilson blir et naturlig førstevalg etter å ha herjet i fjor.