BEIJING (Aftenposten.no): – Kenya er verst. Det vet alle – også kenyanerne selv, sier Steinar Hoen, som følger internasjonal friidrett tett fra innsiden. Han godtar ikke kenyansk juks, men finner lett en forklaring på hvorfor det er sånn.

– I Kenya er det sikkert 5–600 mann som kan løpe maraton på 2,15. De er så fattige at du ikke kan forstå det. Hvis du kan kjøre på med litt doping og løpe på 2,05 og få 10.000 dollar i premie for å vinne et løp, er det lett å skjønne at noen lar seg friste. De løper ikke for å ha det gøy, men for å overleve, sier Bislett-sjefen.

Diack lover Kenya hjelp

Avgående IAAF-president Lamine Diack ble selvfølgelig konfrontert med dopingproblematikken da han skulle takke for seg etter 16 år i sjefsstolen. Han nevnte spesielt Kenya.

– Flere land har ikke hatt noe godt antidopingprogram, men flere og flere får det. Nå tester vi i 170 land og tar 3000 tester i året, og neste land vi skal hjelpe er Kenya. Jamaica var av landene uten egne tester. Da de fikk sitt eget program, tvilte mange på om de ville avsløre noen av sine egne, men det var jamaicanerne selv som tok Asafa Powell, sier Diack.

Kenya endte med syv gull, seks sølv og tre bronse. Jamaica hadde også syv gull, men bare to sølv og tre bronse, mens USA hadde seks av hver sort.

Det blir spennende å se om flere dopingtester endrer bildet på mellom— og langdistanse.