Tålmodigheten i fotballforbundet og ikke minst omstendighetene rundt ansettelsen av Per-Mathias Høgmo gjør at han ganske sikkert vil få sjansen i neste VM-kvalifisering selv om det ikke blir EM-tur neste sommer.

Men nå er det EM-kvalifisering og torsdagens kamp mot Bulgaria som gjelder. Et tap vil gi norsk fotball nye traumer.

Landslaget også?

Mange lurer på om det står til liv i landslaget, nå som klubbfotballen har kviknet til. Et par norske klubber har snudd mange års mørke til noe som ligner lys. Det er hyggelig i seg selv.

Det er ingen direkte sammenheng mellom prestasjonene til et par klubblag og et landslag. Men både klubb— og landslag har flere år bak seg med gjentatte skuffende resultater og ganske hjelpeløse prestasjoner.

Det har ikke vært lett å forklare dette, for Norge er et rikt land der det satses seriøst i både klubber og forbund. Men det har vært som utgjort, vi er blitt dårligere og dårligere målt mot internasjonalt nivå.

Rosenborg og Molde har vist at det går an.

Høgmo mot veggen

Ingen kan se på landslagssjef Høgmo at han er en presset mann. Men det bør han være. Med tap mot Bulgaria vil det være flere enn Mini Jakobsen som vil kreve hans avgang. Slikt er ubehagelig selv om arbeidsgiveren sier han sitter trygt.

Aftenpostens sportskommentator, Ola Bernhus.

Saken er at landslaget ikke er blitt noe bedre siden Høgmo overtok for Drillo da to kamper gjensto for to år siden. Fortsatt mangler et spill som kan begeistre, fortsatt mangler et sjanseskapende angrepsspill. Norge har stått stille.Det som kunne vært en løsning mot Bulgaria, var å erstatte spillere som har mislykkes med noen som har hatt gode opplevelse i det siste. Formspillere, som de kalles.

Men så ryker det også for stakkars Høgmo.

Både Adama Diomande, Ole Kristian Selnæs og Pål Andre Helland har meldt forfall, i tillegg til Joshua King. Så da står Høgmo igjen med dem som har skuffet oss før.

Samme ulla

I den norske troppen er de fleste like gode. Landslagssjefen kan nok ønske seg et lag som fungerer omtrent som et klubblag, der samhandling og felles forståelse kompenserer for manglende toppform hos enkelte av spillerne.

Problemet er bare at Høgmo allerede har brukt svært mange spillere, og at det er få spor av felles forståelse i laget.

Spillere som Nyland, Forren, Høgli, Johansen og Skjelbred kan riktignok sies å utgjøre en stamme. Men ser vi bort fra Stefan Johansen i enkelte kamper, hever de seg ikke over mengden. Det illustrerer Høgmos hovedproblem, mangelen på tydelige ledertyper.

Stjernenes betydning

Uansett nivå er det slik at de lagene som vinner mest, har klare stjerner. Noen i laget må vise ekstra klasse. Det trekker andre med seg, og det gir motstanderne problemer. Vi ser at til og med Barcelona, verdens beste klubb de siste årene, får det vanskelig så fort de lar noen av sine stjerner hvile.

Men når man ikke har noen stjerner i det hele tatt, hva da?

Høgmos tropp er jevn. Det er fristende å mene at bare Stefan Johansen har krav på en plass. På de øvrige plassene kan Høgmo velge hvem som helst i troppen – tre jevne keepere, fire jevne backer, fire jevne midtstoppere, en flokk jevne midtbanespillere, fire jevne spisser.

Noen å satse på

Laget var bra nok i treningskampen mot Sverige tidligere i sommer. Men da det gjaldt, hjemme mot Aserbajdsjan, ble det nesten ikke skapt en målsjanse. Ikke før mot slutten da Høgmo la om til tre spisser, klart de å true motparten.

Det blir ikke lettere i en bortekamp mot Bulgaria.

Så får Høgmo velge hvem han vil uten at noen på forhånd kan si at han valgte feil. De er like gode – eller like svake om vi velger den vrien – alle sammen.

Men dette må også sies: Bulgaria er ikke fryktinngytende, de heller.

PS! Bulgaria-Norge går torsdag kl. 20.45 på TV Norge