OL i London for tre år siden ble ikke som han håpet på. Etter å ha satset alt inn mot konkurransen i den engelske hovedstaden, for så å skuffe, ble det et vakuum hvor Solli slet med å motivere seg til videre satsing. Han er sitert på at han kom «halvfeit og umotivert» på trening.
- Umotivert, det var jeg, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre etter London. Jeg tok det litt som det kom og levde på gode resultater tidligere, sier han nå.
Han sitter inne i garderobeanlegget ved Frognerbadet. Ute pøsregner det, men landslaget er inne og trener hardt. Mye skjer det kommende året, men i motsetning til tidligere tenker Solli og landslagsledelsen langsiktig. Det blir avgjørende for ikke å havne i samme situasjon igjen.
Landslagssjefen etter VM: - Resultatene kom tidligere enn forventet
- Det var helt annerledes da — sammenlignet med nå, hvor vi planlegger det som skjer etter Rio. Men det hadde vi ikke før London. Så etter det mesterskapet var jeg egentlig bare helt tom og visste ikke hva jeg skulle gjøre, sier svømmeren.
Har endret innstilling
Planen for videre satsing også etter det største en idrettsutøver kan delta i, er ikke det eneste som er blitt forandret. Trener Sondre Solberg har ifølge utøveren selv endret hele tankegangen.
- Han har veldig mange gode tanker rundt det å være en toppidrettsutøver og det å trene og tenke som en verdensmester, sier Solli.
Han sier han er blitt langt mer moden de siste årene, og at det er en stor forskjell i seriøsiteten på trening og hvor mye han legger i øktene. Han har trappet opp i mengdetrening og er allerede i gang med å spisse inn formen til 100 meteren i OL om ett år. Han håper den nye innstillingen kan smitte over.
Lavrans Solli nær VM-sjokk - men medaljen glapp
- Jeg håper jo at folk ser opp til meg. Det er ikke viktig for meg at de gjør det, men det er jeg føler jo at jeg gjør mye riktig, at det kan være lurt om ikke gjøre akkurat det samme, så lære litt av det å være en toppidrettsutøver 24/7. ## Kan fylle tomrommet
Det har vært magert med medaljer for norske svømmere de siste årene. Tomrommet etter utøvere som Alexander Dale Oen, Ingvild Snildal, Sara Nordenstam og Aleksander Hetland er det ingen av de norske utøverne som har fylt — foreløpig.
- Vi er bare tre utøvere nå (i VM, red.anm.), så det er plutselig blitt litt tynt i rekkene det siste året, men det ser ganske lovende ut, egentlig. Hvem vet, om fem år er vi kanskje tilbake der vi var sier han.
VM i Russland i begynnelsen av denne måneden var en gedigen opptur sett med norske svømmeøyne. Henrik Christiansens (18) femteplass i 800 meter fri var Norges beste norske innsats i langbane siden Alexander Dale Oen. Selv om han ikke innfridde på favorittdistansen 100 meter rygg, sikret Solli en sterkt 6. plass på 50 meter.- Nå er vi i en oppbyggingsfase, det er det liten tvil om. Før hadde vi medaljekandidater i hvert mesterskap vi stilte i. Vi trenger nok et par år til å komme opp igjen til det nivået, sier 23-åringen.
Lavrans Solli i hundredelsdrama - til finale med et nødskrik
Sammen med Christiansen og Cecilie Waage Johannessen utgjør Solli pr. dags dato landslaget som kjemper internasjonalt. Bak dem kommer de yngre svømmerne.
- Jeg håper at alle vi tre som er her nå kan vise de yngre hvordan man skal trene for å bli best, og det tror jeg veldig mange av de yngre ser også, at man må gjøre en skikkelig jobb for å hevde seg, sier Solli.
Savner datteren
En viktig motivasjon for 23-åringen er de to jentene som venter på ham hjemme, nemlig kjæresten Anja Johansen og datteren Frøya som er et drøyt år gammel. De to må også ofre mye for at Lavrans Solli skal prestere i bassenget. Blant annet går ikke Frøya i barnehage for å minske faren for sykdom for 23-åringen.
- Det er viktig for oss at jeg gjør alt for å bli best. Det er viktig at Anja vet at jeg gjør alt for å bli best, så hun ikke går hjemme og irriterer seg over at jeg ikke gjør ting bra nok. Det tror jeg er hovedgrunnen til at jeg alltid prøver å være så god jeg kan på hver eneste trening, sier svømmeren.
Han har mange døgn på reisefot, og med pappa borte, er det Anja Johansen som må gjøre jobben på hjemmebane.
- Hun gjør alt hun kan for at jeg kan prestere. At hun skal gjøre det for ingen nytte er ikke vits. Da kan jeg heller slutte med svømming og være pappa i stedet, sier han.
I sommer er det blitt lite tid med datteren.
- Selvsagt tenker jeg mye på dem. Jeg har vært på leir nesten tre måneder i strekk og sett Frøya kanskje en uke tilsammen i løpet av tre måneder, sier Lavrans Solli.
- Jeg har vært ekstremt heldig