— Det er et smertehelvete. Det føles som om noen stikker kniver i kneet mitt, sier den tidligere hardtskytende bakspilleren, som var proff både i Spania og Danmark, som spilte og avsluttet karrieren i Nordstrand i 2009. Da hadde hun fått med seg VM-sølv fra Marit Breiviks landslag, og sølv i EHF cupen med Ikast-Bording.

I tre år spilte hun i den danske klubben, der Gro Hammerseng, Katja Nyberg, Isabelle Blanco, Ragnhild Aamodt, Camilla Thorsen og Monica Rørmark var på laget. De var et landslag alene.

— Det var de beste årene i karrieren, sier hun.

Starter blogg

Men nå er Halén sykemeldt, hun venter på operasjon 22. februar, og sliter med å makte hverdagen.

— Det er så ille at jeg nesten ikke klarer å komme opp av sofaen, forteller hun.

Halén må ha protese på høyrekneet og synes at hun er alt for ung for det. Nå oppretter hun bloggen «baksiden av medaljen» og håper å komme i kontakt med andre som har opplevd det samme.

— Jeg vil ikke fraråde noen fra å drive idrett, men ønsker at andre lytter til kroppen på et tidligere stadium enn det jeg gjorde, sier hun.

Ble advart

Halén ble advart av leger som sa at nok var nok, men det var så gøy å spille selv om kneet måtte gjennomgå en stor operasjon da hun tok korsbånd, leddbånd og menisk som 18-åring.

— Jeg har fått operert det høyre kneet ni ganger, de tre siste etter at jeg ga meg. Venstrekneet har bare hatt én operasjon, men det begynner å bli ganske slitt det også.

Lenge prøvde Oslo-jenta å tåle smertene i kneet, men så kom punktet da hun måtte innrømme:

— Nå orker jeg ikke mer.

Halén elsket idretten sin, men ser at det ble mye løping, stopping, finting og belastning som hun ikke tålte.

— Dette er nok litt arvelig også, for min mor har protese på begge knærne. Men gjennom håndballen blir man nok ekstra utsatt, i tillegg til at jeg hadde en utsatt spillestil.

- Angrer du på at du drev med håndball ?

— Når man har vondt 24 timer i døgnet, og det går ut over nattesøvnen, angrer jeg for at jeg ikke ga meg litt tidligere. Selvfølgelig ville jeg ikke gå glipp av det jeg har vært med på. Det var veldig sårt å slutte å spille, og det er de tankene jeg har tenkt å formidle i bloggen. Hodet var aldri klar for å gi seg. Det var så gøy. Men kroppen burde ha gitt seg.

Hadde sluttet tidligere

Halén synes det er litt uvant å tenke på at hun må ha å protese, men hun sitter sin lit til at den vil fungere.

— Den kan i alle fall vare i 20 år, legger hun til.

— Jeg håper at flere tenker over at man skal møte hverdagen etter en lang karriere, men det er selvsagt ikke alle som får problemer. Jeg hadde helst sikkert gjort det samme igjen, men sluttet før, ler hun.

— Mitt gode råd er dette: Vær flink til å lytte til kroppen, og start tidlig med forebyggende styrketrening.