Rune Jacobsen, Rosenborg-supporter.

Som supporter har du én primæroppgave – du skal støtte laget i tykt og tynt. Man ønsker sin egen klubb alt godt, man følger den, deler opp— og nedturer med den, man elsker den. For mange av oss et livslangt kjærlighetsforhold som vil overleve det aller, aller meste. LES MER: Alle innlegg fra Aftenposten Supporter

Når man elsker noe såpass mye, så blir det gjerne til at man får et anstrengt forhold til de klubbene din kjemper mot. Først og fremst motstanderne, selvfølgelig. Joda, vi kjefter og bærer oss overfor forbund, dommere, sleipe agenter, media og egen klubbadministrasjon også. Men først og fremst er det motstanderne. Og noen motstandere mer enn andre.

Hele Norges Rosenborg

Det er ikke alle som liker dette aspektet, men det vokser like naturlig frem alle steder på kloden hvor det finnes konkurranseidrett. Det er noen som blir ansett som større fiender enn andre. Rivaler. Arvefiender eller erkefiender, kall dem hva du vil. Veldig mange ser Rosenborg som den store stygge ulven.

«Hele Norges Rosenborg» skrev en Viking-supporter for en tid tilbake. Kan du tenke deg hvor mye vi koser oss over irritasjonen det skaper når folk sier sånt? For oss er det ikke viktig å høre til hele landet, men når vi mimrer over tidligere storhet er det litt ekstra krydder å tenke på diverse supportergrupperinger som freser over ordvalget. «Hele Norges», du.

Smurfelaget fra Røkkeløkka

For vår egen del har vi selvfølgelig også noen arvefiender, noen vi misliker mer enn andre. Av historiske årsaker er Lillestrøm en av disse, og av geografiske er Molde den andre av de to største. Kraften i hatet reguleres bl.a. av styrkeforholdet mellom lagene, av hendelser på og utenfor banen, og av personene involvert. Etter noen magre år for vår del og tilsvarende suksess hos dem er det ingen tvil om at smurfelaget fra Røkkeløkka er de vi misliker sterkest for tiden.

Vi kunne selvfølgelig ha snakket om penger. Joda, kommentarfeltet ville fylles av vedtatte sannheter om dengang da vi støvsugde det norske markedet for spillere. Jeg kunne ha kommet med et argument om at i motsetning til Molde så tjente vi pengene våre selv, og at vi betalte overpris for norske spillere for å forsøke å bidra til et høyere nivå som igjen ville ha vært til vårt eget beste. Men ingen hadde blitt overbevist. Det er vi som er skurken.

Vi kunne også ha snakket om forsøkene på å kjøpe seg tilskuere ved sponsing av sesongkort, som likevel fører til et snitt for regjerende dobbeltmester på rundt 8500 betalende – noe som tv-bildene gir god grunn til å mistenke ikke representerer et reelt antall tilstedeværende tilskuere.

Holdningen er problemet

Eller vi kunne snakket om feiden trener Skullerud har med Fagermo i Odd, som tilsynelatende kjører personligheten sin gjennom mikrobølgeovn hver gang han skal intervjues. Solid underholdning for oss utenfor, og man må jo flire når Fagermo kommer såpass under huden på motstanderen sin at Skullerud melder seg ut av trenerforeningen i protest mot deres «verdier» når han taper kampen om å bli kåret til årets trener. «Hva mer kunne jeg ha gjort?» ser vi for oss Skullerud spørre sitt eget speilbilde. «Sånn rent bortsett fra å slå ut lag ingen har hørt om i kvalifisering til e-cup med Norges beste lag gjennom tidene, da».

Neida. Det skal handle om én konkret grunn til å mislike Molde Fotballklubb: Holdningen deres.

I en artikkel fra 7. mai, som handlet om deres kamp mot Træff i 2. runde i cupen, skal Skullerud ha uttalt følgende: «Jeg liker ikke disse kampene. Det skal jeg være helt ærlig på. Mange syns det er sjarmerende med sånne kamper, men jeg er ikke en av dem. Vi har egentlig alt å tape, og det er noe vi må leve med. Men jeg gleder meg ikke til de kampene her.»

Resten av denne artikkelen er sakset fra forumet på RBKweb.no – et glimrende sted for fotballprat, selvfølgelig med et syn farget av kjærlighet til Rosenborg. Forumbruker Eirik «Zorac» Tangerud reagerte på denne holdningen, og hans tirade er her gjengitt med hans tillatelse.

Kvalmt og respektløst

Nok en selvsentrert og navlebeskuende "ovenfra-og-ned"-holdning fra Skullerud og Molde.

Disse rundene handler ikke om Molde, Rosenborg, Viking, og Vålerenga. De handler om å gi noe tilbake til små breddeklubber og ildsjeler som sliter bakenden av seg uten å kreve noe tilbake for å holde laget i gang, fordi den gir lokalmiljøet stolthet og idrettsglede. Til forskjell fra i Molde hvor pengene kommer av seg selv og hvor hver enkelt spiller har større lønnspost enn hele budsjettet til enkelte av lagene de kan møte, er dette en enorm opptur for spillerne de møter, og bare det ekstra vaffelsalget på kampdag gir klubben en solid topp i budsjettet.

For (de fleste) spillerne de møter er dette karrierens absolutte høydepunkt, og en kamp de husker hele livet og som vil bli snakket om i generasjoner. For Skullerud er dette altså bare en torsdag han heller ville hatt formasjonstrening. Jeg synes det er kvalmt, og vanvittig respektløst overfor Træff, som de møtte denne gangen. I hvert fall når det kommer fra Skullerud, som disponerer en stall så bred at han kan stille kun med reserver uten at A-laget er truet.

Stas er det for Træff uansett, men det må være et lite skår i gleden når de skal møte selveste Molde, og i stedet for å ta det som en sporty utfordring og opptur for en lokal småklubb, uttaler Skullerud i media at dette er en kamp de helst vil slippe, men de er der fordi de må.

Råttent av Molde-treneren

De tidlige rundene i cupen er ekstremt viktig for breddeidretten og småklubbene. Det spilles for glede og inspirasjon, knapper og glansbilder. Ikke pokaler og feite bonuser som i ligaen de "store gutta" spiller i til daglig. For lille Ole i nummer 16 er det jo kjempestas å kunne fortelle på skolen at onkel Tore spilte mot selveste Molde, og kanskje er det til og med medvirkende til å få Ole til å satse på fotball.

Jeg synes det er direkte råttent å urinere på små lags store øyeblikk på denne måten. For det er jo veldig moro når hans Molde vinner cupfinalen? Folkefesten er ikke bare på Ullevaal, Skullerud. For mange spilles cupfinalen på forblåste knauser med gratishaug, spillere som har tatt seg fri fra jobb for å møte dere, og ildsjeler som har holdt vaffelpressa i gang gratis i tiår frem mot et slikt øyeblikk.

I utakt med fotballens verdier

Dette er ny bunn-notering for klubben slik jeg ser det. Det har vært mye rare uttalelser der i en stund, men da har det i det minste gått utover og/eller vært rettet mot likemenn. Her går Skullerud til angrep på konseptet cup og institusjonen breddefotball. De store klubbene, eller i det minste Molde, skal altså slippe å belemres med å møte småklubber.

"Alt å tape" vitner også om en veldig selvsentrert holdning, og en leder som kun bryr seg om de kampene som gir status og pokaler. Er du så høy på deg sjøl og egen fortreffelighet, og så i utakt med fotballens grunnleggende verdier og solidaritet her til lands, får du i det minste vise vett nok til å holde kjeft om det.

Endret seg med gullkalven

Det har skjedd noe i Molde. Det har blitt en skikkelig drittklubb som går direkte motsatt av hva vi er vant med i norsk fotball. Nå ser jeg at det at jeg som RBK-supporter uttaler meg mot Molde kan tas for programforplikta angrep og kritikk, men det er ikke det som er greia her.

Molde har "alltid" hatt en og annen selvgod ufyse i klubben, men det har stort sett holdt med enkelte innslag. Så endret noe seg i 2011, da hele Norges fotballstjerne og gullkalv kom tilbake over dammen med roser i kinnene, et knippe trenere fra United-systemet, ei blokk blankosjekker med Aker-logo - og en pose full av triks han hadde lært av onkel Alex.

Etter dette har vi jevnlig fått servert scener som er, mildt sagt, uvant i Norsk fotball. "Krav" i form av raider på bortekamper, spillere som historieløst utnevner eget klubb- og landslag som tidenes beste, og trenere som forsmådd melder seg ut av foreninger, for å nevne noe. Og nå altså en trener som mener klubben er for stor til å trenge og spille mot småfolket.

Ikke akkurat RBK og Eggen-måten

Nå virker selvgodhet og ovenfra og ned-holdning å være systematiserte kjerneverdier som gjennomsyrer hele organisasjonen i Molde, og de står i diametral kontrast til hvordan Rosenborg og Eggen oppførte seg under storhetstida. Her ble det manet til bakkekontakt og folkelighet selv om man hadde knust Dortmund. Og selvsagt tok man cupen på alvor. De møtte til og med som regel opp med et rimelig sterkt lag. Og hadde med til egen raider om nødvendig.

En ting skal Skullerud ha: han gjør Molde fryktelig lett å hate. Han har forsterket Moldes status som sjarmløs klubb kraftig de siste årene.

Det er mulig dette kan tolkes som en overreaksjon, men dette traff virkelig en nerve hos meg. Man kødder ikke med de tidlige oppgjørene i cupen.

Andakt og ydmykhet, takk

Jeg er fullstendig klar over at det ikke er de mest sexy oppgjørene for Tippeliga-klubbene og gir svært lite sportslig utbytte, men det er som sagt ikke det det handler om. Det handler om å skape festdager, sportslig og økonomisk, for de små "dugnadsklubbene". Jeg kan love at det sitter rimelig mange i klubbledelsene rundt omkring og biter negler under trekningen i håp om å få lov til å ta imot de største guttene i Fotball-Norge. Og hele lokalmiljøer mobiliseres i forbindelse med slike oppgjør. Det er en "happening" som blir snakkis i lang tid fremover.

Jeg forventer at privilegerte og delvis blaserte Tippeliga-spillere og trenere møter disse oppgjørene med en viss andakt og ydmykhet, i det minste respekt, rett og slett fordi disse oppgjørene betyr så uendelig mye mer for de små klubbene enn det koster for de store. Disse rundene er for å gjøre stas på klubbene som jobber utrettelig for å gi små og store i nærmiljøet et samlingspunkt og fritidstilbud, og kanskje av og til leverer et tilskudd til neste generasjons Tippeliga-spillere.

Skam deg!

For de små klubbene handler ikke dette så mye om prestasjon og veien til Ullevaal, kanskje ikke en gang om målprotokoll, det handler om stolthet, samhold og identitet. Men Skullerud på sin side snakker dette ned til et nødvendig onde.

Jeg er en mann som liker reine ord for pengene, men akkurat i slike tilfeller stiller jeg meg bak barneskolepedagogikken: har du ikke noe pent å si, er det bedre å la være å si noe.

Pinlig av Skullerud. Skam deg! Heia Træff!