Når høstens nedtur sitter friskt i minnet, er det naturlig at mange snakker ned Viking og at troen på en opptur er rimelig tynnslitt. Det er lett å glemme hvor begeistret vi var i mai. Når jeg leser gamle blogger skriver jeg om et solid lag som nekter å tape, om den beste seriestarten siden 2001 og om imponerende takter av de nye spillerne.

Stadion var fylt til trengsel 16.mai mot Sandnes Ulf, Aftenbladet begynte å skrive om gullmedaljer og så kom nedturen. En nedtur som var så bratt at hadde vi ikke hatt poengene fra sesongstarten ville vi stått i fare for å lide samme skjebne som Brann.

Det er mange teorier om hvorfor det gikk som det gikk: Viking tålte ikke gullsnakk. Stallen var for tynn. Jonevret fikset ikke jobben på feltet når Ingebrigtsen dro. Yanni slet med skader. Og så videre. Og så videre.

En teori som har fått mange tilhengere er at Viking lurte oss i sesongstarten. Viking overpresterte i de første kampene. Etter det fikk vi se lagets egentlige nivå.

BLOGGER OM VIKING: Hans Petter Jørgensen. Foto: Lars Idar Waage/Stavanger Aftenblad

Er det ikke mer riktig å si at Viking i sesongens første åtte-ti kamper viste fram sitt toppnivå? Det var ikke bare et blaff, men viste dette lagets potensiale. Det må da være noe å bygge videre på?Jeg regner med at et tema i Jåttåvågen må være hvorfor det gikk så galt utover sesongen. Hvorfor laget presterte stadig dårligere. Hvorfor spillere som Jørgensen, Sverrisson, Yanni, Steinthor og Bödvarsson fremsto som svakere fotballspillere i oktober enn i mai. Der andre lag vokste seg sterkere ettersom sesongen gikk, skrumpet Viking inn til en grå skygge av seg selv.

Når folk avskriver spillere som bomkjøp og fiasko, er jeg sjelden enig. Det er aldri så svart/hvitt i fotballen. Spillerne jeg nevner over her har presterte både veldig bra og veldig dårlig denne sesongen. De kan fort blomstre igjen.

Poenget mitt er at i stedet for å avskrive sesongstarten 2014 som et blaff, så bør den gi oss et visst håp. Den viste hvilket potensiale som finnes i dette laget.

Det må noen solide forsterkninger til, men mest av alt handler det om at Kjelle og nyansatt assistent gjør jobben sin på feltet og i garderoben. Det er deres jobb å få det best ut av denne spillergruppen. Kjelle klarte det i vår, neste gang må han få det til å vare litt lenger.

Hva mener du? Hvor langt unna er Viking? Hva må til for å kjempe i toppen?