Kjetil Kroksæter Foto: Adresseavisen

Vi kan drømme om at Roar Strands skudd i tverrliggeren hadde gått centimetere lavere, men Rosenborg driver ikke med ran. Og slett ikke en ærlig fyr som Roar Strand.

Rosenborg tapte ikke bare slaget om Norden på en katastrofal første omgang, de tapte også mye av sin troverdighet. Men de gjenvant det meste med en feberaktig sluttspurt.

Det var leit med de 100 millionene som gikk tapt, og det var Rosenborg som trykket på mot slutten, men vi må bare innrømme at dette var et nederlag så rent og fair som det kan bli. Og i morgen er det trekning til Europaligaen.

Første omgang var som en polarnatts mareritt. Vi vet hvor plagsomt det er når den verste tenkelige scenen bygget seg opp om og om igjen. Det gjorde vondt å være norsk gjest i Parken, og det var ikke setene var noe galt med.

Jeg kan ikke minnes å ha sett Rosenborg så overkjørt selv i de tider de alltid kom hjem fra langtur med stygge sifre. Selv ikke 0-5 for Sampdoria og Mechelen, eller 1-5 for Dinamo Moskva var like ille som marerittomgangen i Parken. Tanken på å møte adskillig skarpere angrepsspillere i Mesterligaen var skremmende.

Overkjørsel er et uttrykk som ofte misbrukt i fotball, men i dette tilfellet var det mer enn dekkende. Rosenborg kom aldri opp i motstanderen, vi så lite bevegelse, manglende aggressivitet, knapt en takling og svært lite forflytning.

Og forklaringen, hvor lå forklaringen på elendigheten?

Et lag med så gode spillere skal klare å tette igjen mot København. Når de ikke gjør det så er det nærliggende å se på organiseringen og strukturen i forsvarsspillet. En sveitserost har aldri sett så hullete ut som RBK-forsvaret i går.

Jeg er redd problemene startet med laguttaket. Nils Arne Eggen ønsker aldri å gjøre mange endringer. Nå utløste Anthony Annans karantene to endringer og det var én for mye.

Det ble feil å splitte opp et midtstopperpar som har fungert godt sammen. Vadim Demidov avslørte at han ikke har tempo til å spille i midtbaneposisjon på internasjonalt nivå (for hans del får vi bare håpe at Real Sociedad ikke så denne kampen), og oppgaven ble litt i største laget for Simen Wangberg. Det er nesten så vi synes det er urettferdig å utsette 19-åringen for en slik prøvelse. Det kunne gått bra hvis spillerne rundt ham hadde fungert på sitt vanlige nivå, men i går var det bare Kris Stadsgaard som presterte som han skulle.

Uttaket ble ekstra merkelig all den tid det satt spillere som har 121 (Strand) og 60 (Winsnes) kamper for Rosenborg i Europa på benken. Alt stemte bedre da de kom på banen. Spillervalget var så ulikt Nils Arne Eggen at jeg må spørre hvilken påvirkning og press han har vært utsatt for.

Utgangspunktet var ikke bra for Rosenborg, selv om de ledet 2-1 ved avspark. Alt har gått danskenes vei i forberedelsene. De fikk spille sin siste kamp nesten ett og et halvt døgn tidligere, noe som ga ekstra tid til restitusjon. Norges Fotballforbund kunne ikke legge til rette for Rosenborg på samme måte.

Danskene kjøpte seg opp før kvalifiseringen. De hentet den danske ligaens beste midtstopper i Sølve Ottesen, Martin Bergvold fra Italia og brasilianeren Claudemir fra Nederland. RBK klarte ikke å lande en eneste forsterkning. I tillegg fikk de ulempen av bortekamp til slutt, det eneste som Nils Arne Eggen ønsket seg før trekningen var sjansen til å avgjøre på Lerkendal. Det var feige lag, som vi pleide si i litt eldre tider.

Som det så ut i går, skal Rosenborg være glad at de slipper å spille i Mesterligaen. Europaligaen kan bli en mer enn stor nok arena for et lag som fikk temposjokk av overgangen fra eliteserien. Dansk fotball er hakket hvassere i toppen og i bredden. De er snart så høyt på rankingen at serievinneren har direkte adgang Mesterligaen. Norge må være glad for å få lov til å spille kvalifisering.

For å si det med Nils Arne Eggen: Det er ikke nok å kvalifisere seg for Mesterligaen. Man skal spille der også.

Det gjorde vondt å være norsk gjest i Parken, og det var ikke setene var noe galt med.