Fra år etter år med gigantoverskudd har norsk fotballs flaggskip fått kjenne finanskrisen på kroppen. Årets regnskap vil enda opp med blodrøde tall, en sum som etter all sannsynlighet blir langt høyere enn de 29 millionene klubben i utgangspunktet budsjetterte med.

– Publikumstallene er lavere enn forventet og salget til bedriftsmarkedet går tregere. Prognosene på inntektssiden er litt lavere enn ventet og vi er i ferd med å gjennomføre konstnadsreduksjonspakken på 18 millioner kroner som ble omtalt på årsmøtet i år. Vi fikk en driftskreditt med en trekkrettighet på mellom 20 og 30 millioner kroner i fjor høst. Den har vi fortsatt. Vi har ennå ikke benyttet oss av den, men det kommer vi nok til å gjøre i sommer, sier RBK-leder Nils Skutle til Adresseavisen.

LES OGSÅ: — Publikumssvikten et åpenbart faresignal

Fryser lønningene

RBK-sjefen avviser at det ligger noen dramatikk bak beslutningen, men er samtidig klar på at også Rosenborg merker finanskrisen. Derfor er en rekke tiltak både igangsatt og under vurdering. Et av tiltakene er å fryse lønnen til samtlige ansatte i klubben. Økt kontroll rundt innkjøp og forbruk er et annet.

– Det er en aksept for et nulloppgjør. Det er ikke endelig vedtatt, men et forslag, sier Skutle.

– Kan lønnskutt bli aktuelt?

– Vi har ikke gjennomført en realitetsvurdering på det, men har vurdert i alle baner. Vi må forholde oss til virkeligheten og ikke se for mørkt på situasjonen. Jeg tror det kan komme noe godt ut av dette, sier Nils Skutle, som legger til at oppsigelser verken er diskutert eller er noen del av kostnadsreduksjonspakken.

– Spillerstallen vår er for høy og derfor har vi leid ut spillere. Vi merker finanskrisen ved at ingen er interessert i å kjøpe spillere. For øvrig er vi færre ansatte i organisasjonen enn det vi planla i fjor. Dette dreier seg om mellom fem og syv, sier Skutle.

I årets RBK-budsjett var det lagt opp til et underskudd på rundt 29 millioner kroner. Da er sparepakken på rundt 18 millioner kroner allerede inkludert. Skutle vil ikke tallfeste summen, som ifølge Adresseavisens beregninger kan ende med et underskudd på rundt 70 millioner kroner.

På toppen av det budsjetterte underskuddet kommer den ventede nedgangen i billettinntekter (trolig 7-10 mill), kjøpene av Rade Prica og Dario Zahora, samt ingen inntekter som følge av spillersalg til nå. RBK har budsjettert med 20 millioner kroner i inntekter på spillersalg. Dersom klubben får solgt spillere i sommer og får spille europacup vil resultatet bli seende lysere ut.

300 mill. i egenkapital

Fortsatt har RBK rundt 300 millioner kroner i egenkapital, men dette er ikke frie midler. Og som Skutle sier det:

– Vi kan ikke betale lønn med stolsetene på tribunen. Du er avhengig av likviditet for å drive. Vi må gjennomføre tiltak som vi tidligere ikke har vært nødt til gjøre. Bortsett fra ei uke i desember 2006 har vi ikke hatt driftskreditt. Vi kommer til å benytte det nå. Men vi vil benytte minst mulig.

RBK budsjetterte med null i likvider ved utgangen av 2009. Nå ventes det at behovet for likvider vil oppstå allerede i sommer.

– Hvis likviditeten er på vei mot null, betyr ikke det at dommedag er kommet. Husk at RBK har kjøpt alle spillere, eiendommer og anlegg kontant. Vi har ingen langsiktig gjeld, sier Skutle.

ALLE MÅL I ALLE LIGAER: Prøv Norges råeste livescore til mobilen!

Vil ikke kommentere summer

– Hvordan vurderer du den økonomiske situasjonen i klubben?

– Prognosene er litt dårligere enn forventet, men det kan endre seg. Publikum kan komme tilbake og vi kan komme med i Europa. Det er muligheter begge veier, men sprikene er større enn tidligere. Vi har sett på hva som er «best case» og hva som er «worst case» og har løpende oppfølging. Summer vil jeg ikke si noe om. Selv om vi ikke er like presset som andre norske klubber, er det viktig at vi tar grep nå. Dette for at de andre ikke skal ta innpå oss. Vi skal komme ut av krisen som en styrket klubb, sier Skutle.

– Er situasjonen den verste i din tid som RBK-leder?

– Den er kanskje den mest utfordrende, men da glemmer man tiden da jeg kom inn. Da var egenkapitalen på to millioner og vi hadde et skattekrav på ti millioner kroner. Kanskje var det mer dramatisk da enn nå. Men det oppleves kanskje verre nå, ettersom alt rundt oss er mer usikkert nå, sier Nils Skutle.

– Riktig å beholde Sapara

– Var det riktig ikke å selge Marek Sapara for nærmere 30 millioner kroner i vinter?

– Hvis jeg kunne ha gått tilbake i tid, ville jeg ha gjort det samme i den saken. Hvis vi hadde solgt spillere for 50-70 millioner kroner, ville det sportslige produktet ikke ha vært like sterkt. Vi har en tøff ambisjon og er ikke fornøyd med bare å være i Tippeligaen. Det kunne vært mye mer behagelig, men vi har en ambisjon om å bli blant de 30 beste klubbene i Europa, fastholder Skutle.