For Johnny Johnsen finnes det ikke noe vakrere lagspill enn bandy. Og aller vakrest er det når svenske topplag møtes.
– Jeg så min første SM-finale i 1967. Noen ganger har jobben min hindret meg i å være til stede, men eller er jeg alltid der, sier 69-åringen fra Nordstrand, som gleder seg ekstra til lørdagens finale i Stockholm.
Selv om det var stas med 38.000 tilskuere i Friends Arena i 2013, mener Johnsen at Tele2 Arena, som tar 30.000, egner seg bedre.
Ready sikret første NM-gull på 88 år
Heller ikke de norske finalene lar Johnsen gå fra seg. Han har sett de fleste siden 1961, og han var selv med å vinne for Sagene i 1966. – Seerfrekvensen ellers?
– Jeg ser alle Stabæks kamper. I tillegg kjører jeg til Drammen og Sarpsborg når det passer. Og så er jeg i Sverige fem-seks ganger i løpet av sesongen. I tillegg er vi en gjeng som har fått med oss en del VM også.
– Hvorfor denne fascinasjonen for bandy?
– Det er som med meg som med den svenske forbundskapteinen i både fotball og bandy, Orvar Bergmark,: «hopplöst forelskad i leken med det lackröda nystanet». Ingen annen lagidrett har den samme farten, artisteriet, teknikken og flyten i spillet. Den store banen gir rom å boltre seg på. Det forundrer meg at ikke flere fascineres av bandy. Hockey blir for trangt, og i norsk fotball har kvaliteten blitt omvendt proporsjonal med pengestrømmen, mener Johnsen.
Vant bare med dem han skal prøve å slå
Vinterens fotball
Sagene var i gamle dager en av landets toneangivende klubber. Så falt noe av lysarmaturet ned på Voldsløkka, og Oslo kommune brukte tre år på å få det opp igjen. Det var nok til at bandyen i Sagene døde ut. Nå er har noen sett lyset igjen, bokstavelig talt, og Johnsens gamle klubb er i gang igjen med bandy for de yngste.
— Jeg får nesten vondt når jeg ser ti år gamle gutter løpe rundt i fotballutstyr midt på vinteren. La dem spille bandy den kalde årstiden. Det er ikke sikkert de blir noen dårlige fotballspillere av den grunn, og så få de gleden av kombinasjonen fotball og bandy som vi hadde da vi var yngre, sier Johnsen, som er så glad i bandyen at han gjorde comeback som 41-åring. Det ble imidlertid med en halv sesong før han fant ut at tribunene var bedre i hans alder. Særlig de svenske.
— Jeg syns nordmenn som liker lagspill bør skru på svensk TV lørdag kl. 16.30 og få med seg finalen mellom Västerås og Sandviken. Og se spesielt på Johan Esplund. Maken til artist har jeg aldri sett. Han dribler til og med når ball og kølle er i lufta!
TV ødela i Norge
Johnsen er bekymret over utviklingen i Norge, og han gir TV litt av skylden for at det er blitt slik.
– TV ødela mer enn det gavnet da de sendte noen glimt før i tiden. Med ett kamera plassert nede på isen så man bare armer og bein og kaos. Dette førte til en latterliggjøring av sporten, og det ble liksom en sannhet at «vi ser ikke ballen». Nå males isen, og det er lettere å ballen, men bandy må sees fra en tribune for at man skal få overblikket.
– Hvorfor er bandy så stort i Sverige?
— Svenskene har alltid vært bedre enn oss i lagidretter. Hos oss tok skøytesporten mange rekrutter i gamle dager. Selv om svenskene også har hatt noen gode løpere, har interessen aldri vært som i Norge. I de senere årene har bandyen også fått konkurranse av mange nye idretter, paradoksalt nok også av innebandy. Skal vi få opp interessen, må bandyen inn i mediene, mener Johnsen, som sammen med sine tre norske venner var på plass i Stockholm allerede fredag.
– Det er et annet språk og en annen valuta. Vi må ha tid til å akklimatisere oss, sier Johnsen og smiler.