På slutten av fredagens Brann-trening i Florida, den 12. økten på en uke, kokte det over for Piotr Leciejewski og Jonas Grønner. Det begynte verbalt, med at Grønner mente Leciejewski skulle bruke bena. Så endte det med at de to barket sammen på treningsfeltet, for så å bli skilt av lagkameratene.

Hadde ikke folk grepet inn, hadde det fort endt i slåsskamp.

— Det var ikke en slåsskamp, men bare en krangel. Av og til trenger vi kanskje litt slikt for å våkne opp. Vi kan si at dette er et godt tegn, at vi vil vinne, sier Leciejewski.

Etter treningen, og de to hadde tatt hverandre i hendene foran resten av laget, lot Grønner og Leciejewski seg intervjue sammen.

— Vi trenger litt temperatur. Folk må ha lyst til å vinne. Vi ville vinne. Det var ikke noe mer enn det, sier Grønner som ikke vil gå i detalj om hva krangelen handlet om.

Nilsen: Skal ikke ha håndgemeng

Brann-trener Lars Arne Nilsen ønsker seg temperatur på trening, gjerne mer temperatur, men syntes episoden der Grønner og Leciejewski nesten endte i slåsskamp gikk litt for langt.

— Det er et godt tegn at det er temperatur, men ikke håndgemeng. Vi skal ikke ha det. Så lenge de skværer opp med en gang, så er det ok. Det var en episode der som var over grensen, men det får ikke noen konsekvenser, sier Nilsen.

Han mener det er forståelig at det av og til blir litt for mye for spillerne. Med tøff kamp om plassene på laget, og mange harde treningsøkter på kort tid.

Fredag morgen måtte Brann-spillerne stille på treningsfeltet klokken halv syv for å jogge. Før den ordinære treningen klokken halv elleve.

— Vi skal ha spillere som er tøffe mentalt og som ikke gjemmer seg hvis det blir litt motgang. Da er det viktig å gjøre litt slike ting, forklarer Nilsen.

Bor i samme leilighet

Økten der Grønner og Leciejewski endte i krangel var en kamp med fire mot fire.

— Når vi spiller slik er vi alltid på grensen. Det er en fysisk tøff økt, og det skal være temperatur, sier Nilsen.

De to kamphanene deler leilighet på Branns treningsleir på IMG Academy i Florida. Det betyr at de ikke har noe annet valg enn å begrave stridsøksen. Noe de altså gjorde like etter trening.

— Neste gang får treneren sette oss på samme lag, så trenger vi ikke å fighte en gang til, sier Leciejewski.

Grønner konkluderer med å si dette med et smil:

— Vi bor i samme leilighet, men heldigvis ikke samme rom.