Kjell Tennfjord burde avklart før årsmøtet hvilke forutsetninger som lå til grunn før han kunne bli ny styreleder.

Brann-årsmøtet ble en oppvisning i krangel, uenighet og mangel på vilje til å se i samme retning. Til å se det store bildet.

Kjell Tennfjord ble først valgt som ny leder, for så å trekke seg. Det er neppe noen tvil om at det var valget av Åshild Samnøy som fikk Tennfjord til å ta den beslutningen. At det var en forutsetning at hele valgkomiteens innstilling skulle bli valgt hvis Tennfjord skulle bli ny leder, burde han ha sagt klart fra om på forhånd.

Tore Strand, kommentator i Bergens Tidende.

At Samnøy mot Rolf Barmens vilje bidro til å felle daglig leder Roald-Bruun Hanssen etter fjorårets nedrykk, var noe som falt Barmen tungt for brystet. Barmen var spiller da Tennfjord var trener i Fyllingen, og deres vennskap og lojalitet fikk derfor det utslag at Kjell Tennfjord ikke kunne se for seg en tid som Brann-leder med Samnøy i det samme styret.

Gode skussmål

Det var en demokratisk prosess som fant sted på Stadion da Samnøy ble valgt. Kjell Tennfjord snakket om at demokrati også handler om at en ikke alltid kan få viljen sin, og mente med det at samtlige grupperinger burde støtte valgkomiteens innstilling. I stedet for å trekke seg burde Kjell Tennfjord heller krummet nakken og tatt fatt på jobben, også med Samnøy i styret. Selv om han ikke fikk viljen sin!

For isolert sett tror jeg Kjell Tennfjord har de egenskapene som en styreleder i Brann bør ha. Hans skussmål fra tiden i Aalesund er gode. Han har jobbet strategisk, og i det stille bidratt til at klubben har markert seg med en sunn drift og sportslige solide resultater.

Nå ble han hovedpersonen i en farse som resten av fotball-Norge vil le av. Brann står uten nytt styre, og har midlertidige løsninger både som daglig leder og sportssjef. Klubben har også en spillerstall med klare mangler, og situasjonen foran seriestarten om noen få uker er alt annet enn lystelig.

Trond Mohn?

Kaoset i Brann gjør at klubben snart også kan være uten en verdifull støttespiller. Jeg lurer på hvordan Trond Mohn reagerte da han så scenene som utspant seg på gårsdagens årsmøte. Brann er en klubb som styres etter demokratiske prinsipper, og ideelt sett bør en hver støttespiller forholde seg til klubben, og ikke personene som styrer og steller.

Men Trond Mohn har flere ganger signalisert at hans støtte også handler om personkjemi, og hvilke vyer den enkelte leder har.

Derfor frykter jeg at Brann-kaoset også kan bidra til at støtten smuldrer, en hjelp Brann helt sikkert har bruk for skal de kunne komponere en spillerstall med realistiske opprykksambisjoner.

Gårsdagens årsmøte var et trist kapittel i klubbens historie. Og det jeg undres aller mest på etter den pinlige seansen. Hvem gidder å ta jobben som leder og sitte i styret etter det som skjedde på Stadion?