Etter et høydramatisk årsmøte i Brann fikk ikke styreleder Kjell Tennfjord det styret han ønsket seg. Det medførte at han og Arild Christiansen, Tom Georg Olsen og Liv Grete Skjelbreid trakk seg fra styrevervene.

Davy Wathne er ikke overrasket over beslutningen.

— Skal Brann være et hyggelig sted for eks-fotballspillere fra 60- og 70-tallet, eller skal man drive det som et konsern med moderne styringsprinsipper, spør Davy Wathne.

Han er ikke overrasket over kveldens årsmøte.

— Årsmøtene til Brann er et sirkus uten like. Her har du en haug spillere fra 60- og 70-tallet som stiller premisser én gang i året og ikke vil lytte til moderne styringsprinsipper. Likeledes har du supporterne som er uenige seg i mellom.

— Varslet konflikt

Davy Wathne forstår godt Tennfjords avgjørelse.

— Tennfjords krav og forventninger som moderne siviløkonom harmonerte dårlig med et årsmøte som ikke har endret seg siden 60-tallets idrettsklubb. Klart han følte seg overkjørt.

Brann trenger et kompetanseløft, mener Wathne. Samtidig vet han ikke om jurister og siviløkonomer nødvendigvis er løsningen.

— Jeg tror ikke kompetansen Brann trenger befinner seg i deres rekker. De må se utover og enes om hva Brann skal være for noe. Ønsker vi en moderne klubb eller et gammeldags idrettslag styrt etter helt andre premisser.

Brann trenger mindre karneval av sterke stemmer, mener Wathne. Han håper man ikke må vente til tidligere generasjoner dør ut.

— Det Brann må gjøre er å meisle ut en tenkning og filosofi, og en måte å arbeide på, som er personuavhengig. De må finne ut hvordan de skal tenke og ansette ledere som kan identifisere seg med hvordan klubben tenker.

— Ikke gi mer makt til supporterne

Fotballen er blitt så sammensatt de siste tiårene at Brann virker håpløst utdatert, mener sportskommentatoren.

— De som er brannspillere i dag er fra alle andre steder enn Bergen. Klubben ser ut til å mange en kjerne av stabilitet og sitter fortsatt med den gammeldagse filosofien der alt satses på at treneren skal løse problemene.

Å gi supporterne mer å si er ikke nødvendigvis en lur ting, sier Wathne.

— Supportere er så innbydes uenige i måten en skal spille på at det er umulig rent praktisk å gi dem mer kontroll. De er også umulig å blidgjøre, og vil ikke føre til en mer identitetsskapende filosofi. Husk at Brann er lidenskap og galskap, sier Wathne.