Sesongåpningen på Beitostølen ble en jubeldag for Voss med seier til Sjur Røthe på 15 kilometer klassisk, men løpet i seg selv var ikke noe vakkert syn mener Kristen Skjeldal. Løperne som hevdet seg hadde blanke ski og staket seg gjennom løypen. Det får Skjeldal til å fortvile.

— Hvis klassisk langrenn skal ende opp med dette, kan man like gjerne bare ha fri teknikk. Staking er en kvasiløsning og en tulleteknikk som er trist å se på. Jeg mener man enten må beholde diagonalgang, eller droppe klassisk fullstendig, sier den tidligere olympiske mesteren.

Langløpskongen Anders Aukland var en av dem som staket seg gjennom 15 kilometer på Beitostølen. Han mener langløp har gått foran og vist vei for utviklingen i klassisk skigåing.

— Jeg tror det blir flere løp i verdenscupen der de beste staker, sier Aukland.

Den sammen erkjennelsen har Vegard Ulvang nådd. Sjefen for langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS) har ikke trukket en klar konklusjon om staking, men mener fredagens klassiske renn på Beitostølen, med taktiske vurderinger om å smøre eller ikke smøre på forhånd, ikke var et godt skiløp.

— Vi er i en periode med utvikling, og i fjor så vi et par verdenscupløp – i tillegg til flere juniorløp – der mange staket. Denne sesongen ser det ut til at vi får enda flere løp der det stakes. På et tidspunkt må langrennsfamilien stille spørsmålet om dette er en utvikling vi vil ha, sier Ulvang.

Her er tiltakene

Etter seieren sa Røthe at han tror staking nå for alvor har slått gjennom i internasjonalt langrenn, men at han gjerne vil ha tøffere løyper som tvinger løpere til å gå med smurning på tradisjonelt vis.

Skjeldal presenterer nå flere løsninger til hvordan man kan komme stakingen til livs.

— Man kan prøve med større trinser – slik Thomas Wassberg har foreslått – for at staven skal bli tyngre å svinge. Jeg tror ikke det vil fungere. Man kan også vurdere å preparere løypene slik at staven går gjennom snøen når man staker. Men da blir også løypene løse, sier Skjeldal og peker på sine foretrukne alternativ.

— Jeg tror den beste varianten er å passe på at man har tunge nok løyper når man har klassisk.

— Et annet alternativ er å velge ut to bakker i en løype og sette en strek i bunnen av bakken og en strek på toppen av bakken, og si at det ikke er lov å stake mellom strekene, sier Skjeldal.

SKEPTISKE: Kristen Skjeldal (til v.) og Vegard Ulvang tok gull sammen på stafetten i OL 1992. Begge har en forkjærlighet for tradisjonelt langrenn. Foto: Arkivfoto: Tom Smart, AP photo.

Ulvang ser motargumenter mot løsningene.— Mange sier at et bare er å lage bratte nok bakker, og ser man bare på verdenscupen kan det være en løsning, men å lage bratte bakker er vanskelig ettersom man må bruke terrenget man har. Og lager man så bratte bakker at man ikke kan stake – altså 17–18 prosent stigning – så får vi løyper som er lite egnet for yngre løpere og vanlige folk, sier Ulvang.

Bakstreversk?

Skjeldal forklarer slik hvorfor han er motstander av stakelangrenn.

— Skigåing i mine barneår var klassisk langrenn. Det å trakke opp et spor et jorde og gå i det etterpå, er utgangspunktet for langrenn. Er du i fjellet på ski, må du gå klassisk. For meg handler det om å ta vare på det opprinnelige. Med skøyting er man avhengig av preparerte løyper hele tiden, da har du tapt noe.

— Noen vil si at dette er bakstreversk, men hvorfor det? I klassisk har vi allerede begrensninger på hvilken teknikk som er lov. Hvorfor ikke legge inn parti med stakeforbud og slik tvinge løperne til å ha festesmurning og gå diagonalgang, sier Skjeldal.

Ulvang sier at da det i 1985 ble en deling mellom klassisk og fri teknikk, så var et argument for å beholde klassisk at man skulle ha en konkurranseform som tilsvarte måten folk flest benytter når de går på ski. Dersom klassisk blir staking, så gjelder ikke det argumentet mer, peker Ulvang på.

— Jeg tenker dag og natt på hva som er best for skisporten. Får vi mange slike dager som sist fredag, må vi ta en beslutning, sier Ulvang.