Min barnetro er Liverpool. Liverpool var best, Liverpool spilte den vakreste fotballen og Liverpool hadde Kenny Dalglish. Om fremtiden bringer en Liverpool-spiller med avslutningene til Messi, blikket til Xavi, elegansen til Zidane og lederegenskapene til Adams, vil King Kenny for alltid være den største. For meg.
Da Liverpool i 1988 ble frarøvet FA-cupmesterskapet av en talentløs dommer, en genial keeper og hele Wimbledons «Crazy Gang», var det en tøff smell for en 11 år gammel gutt. Det gikk langt ut på høsten igjen, før jeg klarte å se fremover.
WFC ga alle håp
Samtidig har Wimbledon for meg alltid vært et symbol på det som er bra med fotballen. En liten klubb, fra en grend utenfor London, som med begrensede ressurser år etter år viste at de kunne hamle opp med de store. De gjorde ting på sin måte, men de gjorde dem bra. Wimbledon blir alltid forbundet med simpel fotball, men de har også hatt noen fantastiske fotballspillere. Som Dennis Wise, som Dave Beasant, Robbie Earle, John Fashanu, John Scales, Warren Barton, Dean Holdsworth og mange, mange flere. Ta gjerne med symbolet Vinnie Jones også; en langt bedre fotballspiller enn noen har villet gi ham kreditt for.Wimbledon viste enhver fan av Southend, Port Vale, Bristol Rovers eller Hull at det faktisk var mulig. Hvem som helst kan kjempe mot de store.
Men det var mørke skyer på Wimbledon-horisonten. Klubben flyttet fra hjemmebanen sin, Plough Lane, i 1991. Den ble stengt i 1998 og gjort om til boliger. De spilte på lånt bane, langt hjemmefra. Publikumstilstrømningen var langt mindre enn det konkurrentene kunne slå i bordet med. Da de spilte «hjemme» mot Liverpool, Manchester United, Arsenal, Tottenham eller Leeds, var det mange flere borte— enn hjemmefans på plass.
«The Beast» er verdens sterkeste fotballspiller
Fantastisk og fanatisk engasjement
Wimbledon-fansen var kanskje ikke så mange, men deres klubb var vel så viktig for dem som Liverpool er for en Liverpool-fan. Ironisk nok var det gjennom å flytte til Liverpool at jeg fikk et nært forhold til Wimbledon.I Liverpool fikk jeg en arkitektstudent fra Wimbledon som nabo. Flere ganger var jeg med ham på kamper. Jeg ble aldri noen supporter av det da norskeide Wimbledon FC, men jeg ble veldig glad i supporterne deres. Et sunt supportermiljø, der jeg raskt følte meg velkommen, på tross av at jeg var nordmann.
Det var derfor det som skjedde med dem traff meg så hardt. Da en kommisjon nedsatt av FA bestemte at det var lov å «flytte» Wimbledon til Milton Keynes, mistet jeg troen på fotball.
Men disse fantastiske menneskene, med bakgrunn fra Wimbledons uavhengige supporterklubb (WISA), skulle gi meg troen tilbake. En av grunnene til at Milton Keynes fikk lov til å stjele Wimbledon FC, og med dem en plass i ligaen, var fordi FA-kommisjonen mente det ikke var overkommelig å starte på nytt, og vinne ligastatus på ærlig vis.
Chelsea vil kjøpe Wimbledons stadion
På vegne av oss alle
Vel, ni år etter at AFC Wimbledon ble stiftet, rykket de opp i ligaen. Tidligere denne sesongen oppnådde de noe av det aller største; de vant over Milton Keynes Dons i en obligatorisk fotballkamp.Jeg er nok ingen Wimbledon-fan, men jeg kommer alltid til å være en Wimbledon-sympatisør. AFC Wimbledon beviser at det gode fremdeles kan vinne i moderne fotball. Når AFC Wimbledon lykkes, er det fotballen som lykkes.
Klubben har nå søkt om byggetillatelse for en ny stadion, i samme gate der de en gang hørte hjemme, i Plough Lane ved Wimbledon Park.
Hollywood kunne ikke ha gjort det bedre.
Det Kris, Marc, Trevor, Ivor, Nicole, Doug, Erik og enormt mange andre har utrettet, er ubegripelig fantastisk. De som sa at fans aldri kan drive en fotballklubb, fortjener kanskje ikke nakkeskudd, men i hvert fall hekseskudd.
De har gjort en bragd, på vegne av alle fotballsupportere.
Men det skulle de aldri ha behøvd å gjøre.
I kveld spilles kampen jeg har ventet på i 13 år. Wimbledon mot Liverpool. Den kan du følge her!
Legende ut mot Liverpools behandling av Gerrard: - Hvordan er det mulig?