De fleste spillere i League Two, nivå fire i England, lever sine fotballiv milevis unna kjendisstatus og oppmerksomhet. Men ikke Adebayo Akinfenwa. Men så er han da heller ikke en vanlig fotballspiller.
Det vil si — som spiller er han relativt ordinær. Noe en lang karriere på nivå tre og fire i England forteller. Likevel klarer han å skille seg ut fra mengden. For i ligaer langt fra ukjente for spillere i røslige former er AFC Wimbledon-spilleren en gigant.
- Jeg passer ikke inn i den sterotype forventningen til hvordan en fotballspiller skal se ut , sier Akinfenwa selv.
Populær på TV-spill
På FIFA 14 er han, som på tidligere utgaver av det populære fotballspillet, den sterkeste spilleren i verden. Det gjelder trolig også i den virkelige verden. 180 centimeter høye Akinfenwa veier rundt 100 kilo, løfter 180 kilo i benkpress, og har gjort begrepet «Beast mode» kjent.
Spissens enorme fysisk vekker ikke bare oppsikt — den gjør ham også særdeles vanskelig å stoppe for midtstopperne han møter på sin vei.
— Jeg er en naturlig stor kar, og hele min spillestil handler om styrke og å holde på ballen. Jeg vet hvordan jeg skal tilpasse kroppen og formen min til min måte å spille på. Jeg sier ikke at det ikke vil påvirke spillet mitt om jeg blir for stor. Men jeg kjenner kroppen min og vet hva jeg skal gjøre for å forbedre spillet mitt, har han sagt til Daily Mail.
«Beast Mode»
Begrepet «Beast Mode» kan ha flere opphav og bruksområder. Men begrepet har for mange blitt nært knyttet til Akinfenwa. Begrepet har en rekke forskjellige bruksområder. I Akinfenwas tilfelle spiller det som regel på hans ekstreme styrke. Men det kan også henspille på en tilstand hvor en person gir alt han har.
For Akinfenwa har begrepet også blitt business. Spissen driver en nettbutikk hvor han selger klær med begrepet på. En bedrift som vMen for ham selv er begrepet også viktig i overført betydning.
— Det «Beast mode» handler om for meg er å ikke la andre fortelle deg hva dine begrensninger er. Det høres ut som en klisjé, men det er noe jeg virkelig tror på. Alle som sa at jeg ikke kunne klare meg i fotballen - nå har jeg over hundre mål. Det er «Beast mode on», har spissen forklart.
Rasisme i Litauen
Lik som spillestilen og kroppen skiller seg ut fra fotballspillere flest, er også karrieren til London-fødte Akinfenwa noe for seg selv. Som 18-åring dro han til Litauen, hvor han spilte to sesonger for FK Atlantas. Årsaken til at han havnet akkurat der var at agenten hans hadde en kone fra Litauen. Broren hennes kjente noen i klubben, og dermed havnet Akinfenwa der.
Fram til Litauen-oppholdet hadde fotballkarrieren bestått av tomler som pekte ned i de klubbene han forsøkte seg. Størrelsen og manglende form ble ofte brukt som forklaring for spissen, som spilte aldersbestemt fotball i Watford fram til han var 19 år.
I havnebyen Klaipeda i Litauen fikk han en tøff velkomst. I sin første treningskamp ble han møtt med en rekke rasistiske tilrop.
— Gjennom hele kampen sang de om at jeg burde blitt skutt. Forsøkte jeg å løpe etter ballen på siden hvor de stod, så ble jeg møtt med apelyder. Broren min sa til meg at jeg kunne komme hjem om jeg ville. Eller så kunne jeg bli og bevise at de tok feil.
— Jeg kommer aldri til å glemme det. Gjennom hele sesongen ble jeg hetset, men jeg holdt ut med det. Så kom vi til cupfinalen, hvor jeg scoret kampens eneste mål. Da snudde alt. Jeg vil ikke si at jeg hadde David Beckham-status, men plutselig ble jeg kjent igjen hele tiden. Og fra mine egne fans snudde alt. Før hadde de bare prøvd å ignorere meg, forteller han videre.
I serien gikk det imidlertid opp og ned. Atlantas endte på 2.-plass, langt bak suverene Kaunas. Akinfenwa mistet flere kamper med skade, var inn og ut av laget, og scoret fire mål. Året etter var han ikke på banen før i serierunde 29. Totalt endte det med kun fire kamper og ett mål i hans andre år i landet. Med andre ord vil det være en overdrivelse å si at oppholdet hans i Litauen var av det spesielt suksessrike slaget.
10 måneder - 5 klubber
Etter to år i landet var det på tide å komme seg hjemover. Men i England fikk han ikke napp hos noen av klubbene han kontaktet. Dermed gikk turen til Barry Town og walisisk fotball. Der var troen på spissen stor. Det ble blant annet meldt at Nigeria kom til å ta ham ut i en landslagstropp snart, slik at man kunne sikre seg 20-åringen foran nesa på England.
Oppholdet i Wales ble imidlertid av det meget korte slaget. Den, etter walisisk standard, store klubben havnet i en dyp økonomisk krise, som gjorde at alle spillerne ble sagt opp. For Akinfenwa gjorde det at han tok turen tilbake til England, og spill for Boston United.
For Boston, som spilte på nivå fire i England (dagens League Two), den siste av de profesjonelle seriene i England, startet det bra. I en cupkamp mot Swindon scoret han seiersmålet like før slutt. Det skulle vise seg å bli hans eneste mål for klubben. For kun én måned og tre seriekamper (null mål) senere signerte han for Leyton Orient, også de på nivå fire. I London-klubben ble han i fem uker. Til tross for at han hadde vært i tre klubber på kort tid, og det uten suksess, sikret han seg kontrakt med Rushden & Diamonds på nivået over.Men heller ikke der skulle han avlegge annet enn en gjestevisitt. For uten spilletid forlot han klubben to måneder senere og vendte tilbake til nivå fire. Denne gangen i Doncaster, som jaktet på opprykk. Der ble han ut sesongen, med mål i fire kamper på rad som en opptur på slutten av en trøblete sesong hvor han hadde spilt for intet mindre enn fem klubber.
Nedrykk og straffesynder
Da sommeren kom nektet han å signere en ny kontrakt med Doncaster, til tross for at klubben rykket opp. Isteden signerte han for Torquay, også de på nivå tre, etter at Swansea hadde trukket seg fra en avtale da kravet om kompensasjon ble for høyt. På sørkysten ble han hele 2004/05-sesongen. Men til tross for 16 mål fra den storvokste spissen, flere enn han hadde tidligere i karrieren til sammen, endte det med nedrykk.
Dermed ble det overgang til Swansea sommeren 2005. Der ble han i to sesonger. I den første tapte laget playoff-finalen på straffespark mot Barnsley. Akinfenwa ble den første til å bomme i straffesparkkonkurransen, da han blåste ballen over tverrliggeren, etter at lagenes to første skyttere hadde scoret. Senere bommet også lagkamerat Alan Tate. Sesongen etter gjorde et stortap i siste runde at Swansea havnet akurat utenfor playoff.
Beinbrudd og opptur
Oppholdet i den nåværende Premier League-klubben var uansett en berg— og dalbane. Etter ni seriemål den første sesongen ble antallet redusert til fem året etter, i en sesong hvor et leggbrudd i februar var det siste han rakk å gjøre for klubben. Usikkerhet rundt skaden og formen gjorde at ingen valgte å ta sjansen på spissen, før han fikk sjansen på en måned-til-måned-kontrakt i Millwall i november.
Den takket han ja til — men igjen skulle et klubbopphold bli av den korte og mislykkede sorten. Sju kamper, null mål og to måneder senere signerte han for Northampton. Et klubbytte som skulle snu karrieren hans.For i Norhampton ble han en stor hit. 22 mål på 51 kamper ble utbyttet for klubben på halvannen sesong fra januar 2008 til sommeren 2009, det det endte i nedrykk fra League One. Akinfenwa ble med klubben ned, og sesongen etter scoret han 17 mål.
Det var ikke nok til å blande klubben inn i opprykkskampen. Sommeren 2010 var det derfor duket for klubbytte igjen, da Gillingham ble hans niende klubb i England, og ellevte totalt. 11 mål ble det fra kraftspissen, før han vendte tilbake til Northampton sommeren etter.
Tilbake på Sixfields Stadium ble han delt toppscorer i League Two med 18 mål i sesongen 2011/12. Sterkt i en sesong hvor laget endte like over nedrykksstreken. Sesongen etter stoppet han på 16 mål, nok til å sende laget helt til playoff-finalen, hvor det ble 0-3 mot Bradford. Men selv om laget ikke rykket opp, fikk Akinfenwa igjen sjansen i League One.
Kulthelt i kultklubb
Igjen dro han tilbake til kjente omgivelser, da Gillingham banket på døra. Med begrunnelsen «motstanderne aner ikke hvordan de skal stoppe ham» ga manager Martin Allen ham en ettårskontrakt. Men til tross for en brukbar sesong med ti mål - hans sjette sesong på rad med tosifret antall scoringer - kom han ikke til enighet med klubben om en ny kontrakt denne sesommeren.
Dermed var det duket for klubb nummer ti i England i form av AFC Wimbledon, som fikk napp etter å ha prøvd å hente ham også i de to foregående overgangsvinduene.
AFC Wimbledon, som ble skapt av supporterne da Wimbledon FC ble flyttet til Milton Keynes, tok seg til Football League fra bunnen av ligasystemet med fem opprykk på ni år, er i likhet med Akinfenwa et kultobjekt i engelsk fotballs bakgård. Etter tre sesonger i bunnen av League Two håper man nå at Akinfenwa og en annen nysignert spiss som har briljert på nivået tidligere, Matt Tubbs, skal skyte London-klubben opp på øvre halvdel.
— Jeg vil ikke være arogant. Men det var en god del klubben som ønsket meg. Men måten denne klubben har tatt seg tilbake til Football League på er en nydelig historie. Min tankegang er at du må ta skjebnen din i egne hender, og selv sette de mål. Om du vil oppnå noe, så tro at du kan det. Jeg tror AFC Wimbledon og Akinfenwa passer perfekt sammen. La oss se framover og oppnå noe stort, sa han om klubbvalget.
Så gjenstår det å se om klubbvalget er mer perfekt enn mange av hans tidligere. Akinfenwa har uansett vist at det ikke alltid er størrelsen det kommer an på.