LA DET VÆRE klart, det er ikke bare skulderklapp som har blitt utvekslet mellom de høye og mellomhøye herrer i det internasjonale fotballforbundet (FIFA). Det synes etter hvert klart at svært mange av dem har utvekslet pengebeløp av en størrelsesorden som samlet oppgis til å være i milliardklassen.

Anders Pamer, sportskommentator i Bergens Tidende. Foto: Jan M. Lillebø

De har smurt hverandre i et slags pyramidespill, i en rundgang av bestikkelser hvor alt hele tiden har handlet om å komme nærmere toppen av organisasjonen. Der har rene honningkrukken ventet på dem. LA MEG OGSÅ presisere at straffen de nå risikerer å pådra seg er langt mer sviende enn ydmykelsen som følger av en avskjedigelse for korrupsjon. Mange fotballtopper kan vente seg fengselsstraffer og inndragelse av millionsummer de ulovlig har tilegnet seg. Jeg unner dem en fast reaksjon, la meg si det slik.

VI SNAKKER OM mennesker som skal ha foreslått å bli adlet av den britiske dronningen for å bidra til å tildele England VM (samme mann skal i stedet ha kunnet akseptere å få FA-cupen oppkalt etter seg).

Vi snakker om herrer som skal ha plassert titalls millioner kroner på egne konti – penger som i stedet skulle bli brukt til utviklingsarbeid i fotballen. Vi snakker om kjøp og salg av stemmer etter det klassiske mønsteret «klø meg på ryggen, så klør jeg din».

FIFA ER INGEN åpen organisasjon. Men den er bred. Det er tallrike medlemmer fra praktisk talt alle land i verden, og skummelt mange av dem har deltatt i pyramidespillet. Det er ikke en kreftsvulst vi har med å gjøre. Ikke to, heller. Fra toppen og et godt stykke nedover virker FIFA å være en organisasjon gjennomsyret av en korrupt «above-the-law»-holdning som det endelig blir tatt et oppgjør med.

I FORRIGE UKE ble det foretrukne FIFA-hotellet Baur au Lac i Zürich (de billigste rommene ligger på 7300 kroner natten, jeg har sjekket) åsted for nye arrestasjoner. FBI og den amerikanske og sveitsiske påtalemakten har endelig fått hull på byllen, og ut velter det verk.

16 Fifa-topper ble rullet ut av sengene og fraktet til avhør. Ingen av dem er dømt, selvsagt, men akkurat når det gjelder denne organisasjonen føler jeg meg ganske trygg når jeg antar at røyk ikke har oppstått uten ild.

MINE EGNE erfaringer med korrupsjonen i internasjonal fotball er begrensede. Jeg har opplevd å få forslag om blidgjørende sedler når jeg på mesterskap som EM og VM har bedt om adgang til mixed zone for å intervjue de store stjernene. Det er korrupsjon på betjent-nivå og intet å bli sjokkert av. Jeg ante ikke da, i Portugal i 2004 eller senere i Tyskland og Sør-Afrika, hvor langt opp holdningen gikk.

DET GÅR AN å se for seg at skandinaviske FIFA-delegater har vært holdt utenfor den indre, råtne kjernen. At virvelen av pengeoverføringer har foregått uten at for eksempel norske fotballpamper har kjent til noe. Likevel var det pussig at den norske fotballpresident Yngve Hallén så sent som i mai ga uttrykk for at han vurderte å gi FIFA-president Sepp Blatter sin stemme i presidentvalget. Da hadde snøballen allerede rullet i årevis, og Blatters rennommé var helt ødelagt.

DEN RULLER videre, og mitt håp er at den kapsler inn så mange råtne tillitsvalgte som mulig. FIFA må bygges opp fra bunn – av mennesker som enten beviselig har arbeidet mot ukulturen eller av noen utenfra som kan komme inn og snu opp ned på den.