Når en person på maktens tinde plutselig trekker seg, ligger landet åpent for spekulasjoner om årsaken. Det sjelden man godtar forklaringer om at vedkommende er gått trøtt og heller vil bruke mer tid på familien.

Men en døgnet-rundt-belastning, arbeidsoppgaver det ikke er mulig å sende enden på, stadige påhopp fra folk som er ute etter deg, gjentatte oppslag i mediene, det må tære.

Til slutt blir det en overveldende mengde problemer å forholde seg til. Tenk så godt det skal bli å være en ganske alminnelig borger.

Uansett er det et tegn på at noe har gått galt.

Mange bekker små

For fotballpresident Yngve Hallén er det heller summen av småsaker enn den store skandalen som er problemet. Jeg har tidligere spurt hvor mange angrep han tåler før han trekker seg.

Når hakkingen først har begynt, stanser den ikke. Kritikk og bebreidelser, i stort og smått, maler troverdigheten i stykker.

Det er klokt av Hallén å gi valgkomiteen beskjed om at han ikke stiller til gjenvalg. Heller det enn å bli vraket av tinget. Og det var det en risiko for.

I Halléns tilfelle trekkes det også frem saker fra forrige tingperiode. Der lå både TV-avtalen og Drillo-saken og murret. Men uten å hindre at Hallén ble gjenvalgt uten motkandidat.

Fortsatt brukes disse to sakene som indikasjoner på at Hallen er maktsyk og arrogant, ikke demokratisk og lyttende. Ikke minst er dette en kritikk fra representanter for kvinnefotballen.

Mye kritikk fra bredden

Hos breddeklubbene har misnøyen vart lenge. Og den har økt i styrke. Lederen i Norsk Breddefotballforening, Gunn Heidi Henriksen, var så fortørnet over at valgkomiteen ville ha Hallen videre at hun nylig truet med å finne en motkandidat.

Under Hallén har en fryktkultur bredt seg i norsk fotball, folk er blitt redde for å kritisere, sier Henriksen. Hallén har neppe merket mye til det. For kritikken har haglet.

Det som har gjort situasjonen alvorlig for ham er også storklubbene har begynt å slipe sverdet.

Burde sagt ifra før

Midt oppi dette har Hallén sittet i FIFAs etiske komité og fått grave i den internasjonale fotballens elendighet. Korrupsjon, bestikkelser, løgner og bedrag langt utenfor Halléns verden og det han har stått for i norsk fotball. Hallén hadde stått sterkere her hjemme hvis han mer rakrygget hadde tatt avstand fra Sepp Blatter og Michel Platini på et stadium da slikt ville vekket respekt, ikke når sakene var gått så langt at det ikke var noen vei utenom.

I disse dager er anbudsfristen for TV-rettighetene på norsk fotball gått ut. Det ryktes at prisen blir langt lavere enn i nåværende avtale (350 mill i året). For interessen for norsk fotball er mindre, og da blir det månelyst ute hos klubbene. Når han heller ikke fikk inspirasjonen som et EM kunne blitt, forsvant nok resten av motivasjonen.

Summen av dette: Yngve Hallén gjør nå det som er både riktig og uunngåelig. Og slik det er blitt, er det til det beste for norsk fotball også.