Kenneth Gangnes bøyde hodet og syntes det var surt at han mistet tredjeplassen sammenlagt i Hoppuka, men så skjedde det noe.

Et par timer etter at finalen var over, da det lå igjen ølbegre, bengalske lys og flagg på arenaen, og drøye 20.000 tilskuere for lengst var på vei hjem, kom han på bedre tanker.

Peter Prevc var suveren i Hoppuka. Her hylles han som sammenlagtvinner. Foto: NTB Scanpix

— I morgen skal jeg klappe meg selv på skulderen, sier totningen, som med godord fra Alexander Stöckl, assistenttrener Magnus Brevig og sportssjef Clas Brede Bråthen forsto at det ikke var noen grunn til å deppe. Gangnes fikk Roger Ruud til å smile igjen

Ja, han hadde en skistøvel på pallen etter to pallplasser tidligere i denne gjeve turneringen, og han hadde håpet at han kunne fullføre dette løpet. Rivalen Michael Höyböck fra Østerrike hadde han en viss kontroll på etter å ha hoppet lengst på trening og vunnet kvalifiseringen. Men det Gangnes manglet var erfaring.

— Høye skuldre

Riktignok hadde han vært med i Hoppuka i 2009/2010, men uten hell. Og i mellomtiden hadde han vært igjennom to kneoperasjoner og fire år ute av hoppmiljøet. Hvordan skulle man egentlig tro at ikke hopperen fra Kolbu til en viss grad skulle bukke under for presset? Dette er tross alt første sesongen han er kommet på verdenscuppallen noensinne, og han er ikke ferdig utdannet. Hvis en utøver noen gang blir det.

— Jeg hadde litt høye skuldre, innrømmer 26-åringen, som ikke fikk til førstehoppet slik han ville. Landslagstrener Alexander Stöckl sier det slik:

— Gangnes klarte ikke å treffe hoppkanten i sitt første hopp. Forholdene var krevende og han ble litt sen. Jeg tror også at han ble litt stresset. Men jeg er på ingen måte misfornøyd og er overbevist om at Kenneth når han våkner torsdag, erkjenner hva slags hoppuke det har vært for ham.

— Er du innerst inne lei deg for at det ikke ble pallplass sammenlagt?

— Nei. Det hadde selvfølgelig vårt morsomt hvis vi hadde hatt ham der, men det er kanskje bedre for motivasjonen neste år. Den erfaringen det er å sitte med høye skuldre har han ikke. Men nå har han det.

Gleder seg til skiflyvning

Gangnes selv er enig. Erfaring og rutine betyr mye. Han har levert en strålende uke, med to pallplasser, og fjerdeplass sammenlagt i den gjeve turneringen. På hotellet i St. Johan kunne han tenke over alt som hadde skjedd, og ikke minst hva som skal komme: Først verdenscuprenn i Willingen til helgen, deretter VM i skiflyvning i Kulm om en drøy uke.

- Jeg må innrømme at jeg gleder meg. Det gå jo egentlig bra om dagen , sier Gangnes, som hittil har vært fem ganger på verdencuppallen denne sesongen.

Michal Hayböck, østerrikeren som fikk andreplasss i Hoppuka i fjor, og tredjeplass nå, var veldig glad for at han leverte to gode hopp som skremte nordmannen. For Østerrike betyr det mye at hoppere leverer på hjemmebane. Han har mye mer rutine når det gjelder å håndtere den typen press.

Alexander Stöckl tok seg god tid til mediene etter finalen. Han er populær i Norge, Østerrike og Tyskland.

- Nå blir det snart et tøft uttak til VM i skiflyvning, der kun fire kan hoppe?

— Ja, men vi får et bedre svar etter Willingen til helgen, fordi det er den største bakken vi har etter Kulm. Jeg gleder meg til å se guttene fly der.

Stöckl oppsummertre Hoppuka med å gi gode karakterer til de fleste.

— Og jeg ser frem til fortsettelsen. Vi har jo bare så vidt begynt med dette nye laget.

Hør den siste episoden av Aftenpodden Sport her: