KL. 15.15: NORGE — RUSSLAND

MOSKVA (Aftenposten): Plassen i neste års A-VM er berget. Ishockeygutta tok en velfortjent sightseeing på Den røde plass søndag etter trening. Det er lov til å senke skuldrene og spille helt uten press. Neste motstander i VM er arrangørnasjon Russland, og på papiret ser mandagens kamp ut som rått parti.

— Det er det jo også, sier backen Jonas Holøs. Han har selv spilt i Russland og har god kontroll på hva som står på den andre siden av den røde linjen kl. 15.15 norsk tid.

— Det er stort sett bare verdensstjerner, fastslår han.

Slik skal vi bli bedre:

Etter at Danmark sensasjonelt slo Tsjekkia 2-1 etter straffeslag, må Norge vinne de to gjenstående kampene mot Russland og Latvia for å gå til kvartfinale. Den muligheten er det få i Moskva som tror på.

Ikonet Ovetsjkin

Alexander Ovetsjkin er et russisk ikon og sier aldri njet til landslaget. Han er VMs største stjerne. Han kastet seg på første fly fra Washington da hans NHL-lag ble slått ut av kampen om Stanley Cup. Med seg hadde han to lagkamerater, Jevgenij Kuznetzov og Dimitrij Orlov.

På laget fantes allerede superstjerner som Pavel Datsjuk og Artemi Panarin. I den troppen som møter Norge mandag spiller halvparten i NHL, resten i den hjemlige KHL.

Ovetsjkin har smått utrolige ti millioner dollar i året for å spille ishockey i Washington. Dermed snakker vi om drøyt åtti millioner kroner. Han er en av de fire-fem største stjernene i NHL, men han har fremdeles ikke klart å ta Washington til en Stanley Cup-finale.

— Du vet at Ovetsjkin har et bra skudd og at han liker å skyte. Det gjelder å vite hvor han er på isen. Så har du rekka med Panarin, Dadonov og Shipachyov som flytter pucken så bra. Det er egentlig den rekka jeg frykter mest fordi de har så god kjemi fra den tiden de spilte sammen i St. Petersburg. Vi må hele tiden ha kontroll over hvem som er på isen, forklarer Jonas Holøs.

Endelig et lag?

Bortsett fra i åpningskampen mot Tsjekkia, da russerne tapte 0-3 og hver mann stort sett jobbet for seg selv, begynner Russland mer og mer nå å se ut som et lag som kan være en seriøs kandidat til å ta det første VM-gullet på hjemmebane siden 1986. De vil også gjerne revansjere det vonde 1-6-tapet for Canada i fjorårets VM-finale. Da var det faktisk enda flere store navn i lagoppstillingen.

— Det er jo noen som får mindre istid når det kommer nye stjerner inn, så det går jo an å håpe at det blir litt misnøye. At de ikke er så fornøyde med det. Men veien vår må være å ødelegge så mye som mulig for dem, få dem grinete og frustrerte. Få dem til å ta mange utvisninger, sier Holøs før han skynder seg å legge til:

— Absolutt alt og litt til må jo gå vår vei og vi må ha masse flaks for å ta dem. I utgangspunktet blir det selvsagt røft.

Svett for keeperen

Keeper Lars Haugen har spilt flere sesonger i KHL, og han vet det kommer til å bli en svett dag for den av keeperne som får stå kampen. Hvem det blir forteller ikke keepertrener Per-Erik Alcén før et par timer før kampstart, men Haugen er storfavoritt til å få den jobben. Han har på ingen måte spilt seg ut av rollen som førstekeeper.

— Det kommer til å være mye fart og ferdigheter utpå isen. Det aller viktigste er at defensiven vår sitter. Vi må bare holde sifrene nede.

- Spesialstuderer du noen spillere, type Ovetsjkin og hvordan han skyter?

— Det har jeg sett så mange highlights på, så det vet jeg. Det er tilnærmet umulig å reagere på det, så det gjelder å være i rett posisjon når pasningen til han kommer. Han har en ekstremferdighet der.

Haugen poengterer også russernes vilje og ferdigheter til å gjøre noe helt uventet.

— Vi må være på dem hele tiden, ha flere typer som (Ole-Kristian) Tollefsen som går under huden på dem. Vi er blitt ganske flinke til å irritere folk, så det må vi bruke for alt det er verdt. Samtidig må vi ikke gå over grensen, for vi kan ikke ta for mange utvisninger. Men jeg skal lære gutta noen russiske gloser, man får ikke utvisninger for å slenge litt med leppa mot motstanderen, sier keeperen med et bredt smil.

- Har du noen fordeler av å ha spilt i KHL?

— Jeg synes jeg har en fordel på livet utenfor i hvert fall. På språk og mat og slike ting. Jeg har spilt mye mot slike lag, men plutselig gjør de noe helt annet enn de pleier å gjøre. Kanskje en liten fordel, men ingen voldsomme greier, mener Haugen som spilte for hviterussiske Dinamo Minsk.

Norge har aldri tatt poeng fra hverken Russland eller forløperen Sovjetunionen. Det nærmeste resultatmessig var 2-3-tapet i 1992. Spillemessig var 2-4 i innledende runde og 2-5 i kvartfinalen i 2012 det beste.

Hør siste utgave av podkasten Aftenpodden Sport: