Rosenborgs spisstalent Andreas Helmersen har hatt blytunge dager etter sin andre korsbåndskade. Nå er han fast bestemt på å komme tilbake.

RBK-magasinet:

— Dagene har vært tunge og mørke. Jeg syntes synd på meg selv, og det har vært veldig dystert, sier Andreas Helmersen.

Det har bare gått en drøy uke siden han skadet korsbåndet for andre gang. Men det er en offensiv og optimistisk 18-åring som møter Adresseavisen på Lerkendal. Lagkameratene forbereder seg til kamp mot Nardo – en kamp han sannsynligvis ville fått spilletid i selv.

- Ikke slutten

Nå blir det i stedet en kamp om å komme tilbake på fotballbanen. Og den er han klar til å ta.

— Jeg har selvsagt hatt det bedre. Men humøret begynner å ta seg opp, og jeg har så smått begynt å se fremover. For jeg er jo ikke ferdig med fotballen. Jeg skal klare å komme tilbake. Jeg har fortsatt mye å bevise, og dette er ikke slutten, sier han bestemt.

Trener Kåre Ingebrigtsen er like klar som sin elev.

— Det er en real trøkk Andreas har fått seg nå. Etter det han har lagt ned av arbeid for å komme tilbake etter den første skaden, og så får han en ny smell. Men Andreas skal tilbake. Det har vi bestemt oss for alle. Nå ser vi opp og frem, og skal jobbe knallhardt for å få ham tilbake. Det er en spiller vi har tro på, og som vi har lyst til å vise frem for det trønderske publikummet, sier han.

Uten forvarsel

Framtida så lys ut for Andreas Helmersen på våren i fjor. Etter å ha trent med a-laget i lengre tid, ble han belønnet med en plass i a-stallen. Trener Ingebrigtsen ga uttrykk for at han ikke var redd for å bruke 17-åringen, men at Helmersen samtidig skulle få tid til å utvikle seg videre. Under et halvår senere smalt det. Under en kamp med RBKs juniorlag i England, røk det fremre korsbåndet i ungguttens venstre kne. Foran denne sesongen var han tilbake. Men i sin femte kamp for året, var uhellet altså ute igjen.

— Etter en duell i lufta, satte jeg foten litt skjevt i landingen. Da jeg skulle springe motsatt vei, ble det en vridning. Det var ikke noe takling eller noe. Det var bare at jeg satte foten feil, og så gled kneet ut, sier han.

Helmersen hevder han ikke fikk noe forvarsel før det smalt i kneet i landskampen for Norge U18 mot Tsjekkia.

— Nei, det kjentes greit ut – de første 23 minuttene. Og jeg har ikke kjent noe til smerter eller hevelser etter kampene jeg hadde spilt tidligere i år heller. Alt var bra helt til det bare skjedde på nytt. Og det skjedde så fort. Maks uflaks, sier han.

Støttes av lagkompisene

Helmersen skryter av støtten han har fått fra lagkompisene.

— Gutta synes synd på meg, og synes det er kjipt at det skulle skje. De har vært veldig støttende, og har tilbudt seg all mulig hjelp. Det er godt å kjenne at jeg har deres fulle støtte, sier han.

For trener Kåre Ingebrigtsen er dette helt selvsagt, og akkurat slik det skal være.

— Jobben min inn mot Andreas blir å være en motivator, og være med på å legge til rette for at han skal ha best mulig sjanse til å komme tilbake. Vi gjør alt vi kan, og stiller alt vi har til rådighet for å få Andreas tilbake, og det jobber vi for alle sammen. Jeg, Erik, resten av gjengen – og spillerne. På slike dager er det viktig å være en gruppe, og la han føle at han er en del av Rosenborg. Og det vil han kjenne hele veien, sier Bruttern.

LES RBK-BLOGGEN:

Stjernehistoriene inspirerer

Helmersen ser for seg operasjon om en drøy måneds tid. Så starter kampen om å komme tilbake. Når det blir, har han ingen tanker om nå. Men med seg på veien, støtter han seg på skadehistorikken til flere av verdens beste fotballspillere.

— Matthias (Vilhjálmsson) har fortalt meg om Ronaldo – altså «Gamle-Ronaldo» – som røk korsbåndet tre ganger. Han ble skadet før VM i 2002, men kom tilbake og ble mesterskapets beste spiller. Også Ruud van Nistelrooy røyk korsbåndet før han kom til Manchester United. Så det finnes noen få gode eksempler. Det håper jeg at min historie også blir, sier Andreas Helmersen.