Om få dager er det dags for kamp på Lerkendal igjen. Motstander er Stabæk. Rundt åtte måneder tidligere sto samme motstander på den andre banehalvdelen. Lerkendal var fullstappa og det var klart for «seriefinale». Nå skulle det til slutt skille tretten poeng mellom lagene, og Godset snek seg mellom. Jeg synes det likevel er et ganske illustrerende eksempel.

Hopper vi ytterligere noen måneder tilbake skrev undertegnede en artikkel i denne spalten, der jeg hevdet at Trondheim fortsatt var Norges fotballhovedstad. Jeg møtte en del motbør i noen debattforum og kommentarfelt for den av enkelte som leste overskrifter i stedet for budskap. Poenget mitt var uansett at Rosenborg til tross for at de ikke hadde fortjent å vinne ligaen på noen år, fortsatt var det mest stabile topplaget i Norge. Og hadde egentlig vært det i flere tiår. Poengsnitt, tabellplasseringssnitt, you name it. Alle statistikker bygger opp under det om man ser på litt mer enn et par år om gangen.

Var et høydepunkt

Slik sesongen utviklet seg i fjor, så ble selvsagt dette budskapet kraftig forsterket. Rosenborg vant endelig ligaen igjen, og attpåtil veldig fortjent. Men også om man ser på det som har vært sett på som den størst konkurrenten de siste årene, så fortsatte de også sin ustabile utvikling. Molde har nå 1-6-1-6 de siste fire sesongene. Så reelt sett må Godset og Odd sees på som mer stabile topplag.

Øystein Helde Fossum, Rosenborg-supporter

Hva skjedde så med Stabæk? For åtte måneder siden var dette en av sesongens store høydepunkt. Det var kampen alle ventet på. Nå har det bare blitt en ventekamp. En kamp som vi skal gjennom før de neste to hjemmekampene; 16.mai-festen mot Lillestrøm og vårsesongavslutninga mot Molde. Det er de to kampene vi venter på, Stabæk er transportetappen vi må gjennom og som ikke fremskaffer stort mer følelser enn et skuldertrekk.Så kan man spørre seg; er det ikke trist at det er slik? I fjor var det toppkampen, nå er den borte. Misforstå meg rett, jeg girer meg opp til hver kamp og ser på det som helgas høydepunkt. Men det er av kjærlighet til hjemmelaget.

Kanskje er det litt av sjarmen, det at vi går inn i en ny sesong og ikke vet hvem som ender hvor på tabellen. Jeg har bomma stygt på tabelltipset mitt jeg foreløpig, for å si det sånn. Det eneste som virker sikkert er at Rosenborg havner oppe i toppen, en eller annen plass. Ellers går man inn i sesongen med blanke ark og fargestifter til.

Skal kose oss

Denne sesongen er ung, og alt kan skje enda. At Stabæk forsvant fra øvre halvdel var kanskje ikke den største overraskelsen tross alt. Det var vel heller fjoråret som var en prestasjon over pari, ved hjelp av god coaching og lagbygging. Men jeg biter meg merke i at fjorårets store formlag på høsten, Godset, også virker å være langt fra der de var i fjor spillemessig. Og Odd, ja de er akkurat der de pleier å være. Nesten god nok til å innta toppen, men bare nesten. Og det er Fagermo fornøyd med, påstår han. Her er det viktigere å bygge opp under et påtatt klubbimage enn å vise baller og ambisjoner. Og da blir det bare nesten da. Men glem ikke at de leda 3-0 mot Dortmund, dere.

Så da blir det sånn. Vi skal klare å kose oss på kamp, selv om det ikke er toppkamp vi. Men vi håper da inderlig at Stabæk klatrer i alle fall en plass opp på tabellen i løpet av sesongen. Det ligger et lag foran dem som det hadde vært mye morsommere å se starte 2017-sesongen en divisjon under. Det kan kanskje virke som det er en slik vekker den klubben hadde trengt, selv om det hele egentlig i mine øyne kan sees på som et trist eksempel på hvordan investormakt kan ødelegge for norske fotballklubber. For det er vanskelig å fatte og begripe en annen grunn til at man har latt Kjetil Rekdal sitte så lenge og ødelegge den sportslige utviklingen. Den totale mangelen på logisk fotballforståelse i enkelte av de bortforklarende intervjuene blir til tider pinlig å se på, selv for en amatør som meg.

(Krever innlogging) Rosenborg derimot har plassert seg der vi liker å se dem i år. Men vi skal ikke lenger tilbake enn forrige seriekamp for å se hvor lite som skal til for at vi kan falle ned derfra om vi ikke er skjerpet. Og for de av oss som hadde fornøyelsen av å overvære kampen på Nissekollen på onsdag, så er det tydelig at vårt nyeste spisskjøp ikke akkurat er stinn av selvtillit. Det virker for så vidt spisskonkurrenten å ha mer av, men han scorer ikke flust med mål han heller. Holder det i Europa?

Molde-kompleks

Og like viktig; holder det mot Molde senere i måneden? Man burde ikke akkurat frykte et lag som ryker ut i cupen på Stjørdal og skylder på bussturen. Men Molde har nå en gang endt opp med å bli et digert gnagsår. Ikke bare på grunn av det slitsomme sutretrynet til Solskjær som veksler på å innta offerrolle og leke Ferguson. Nei, i tillegg har vi begynt å få et aldri så lite Molde-kompleks. Vi slår dem sjelden lenger, uansett hvordan sluttabellen ser ut. Og om jeg først skal dra frem 1-6-1-6, så tyder jo den på at de har siktet seg inn på toppen i år, knepen seier etter knepen seier som Solskjær liker det. Og det skal vi ikke ha noe av! Om helgas kamp er toppkampen som forsvant, så er avslutninga på mai toppkampen som stadig blir større. Seksten tusen solgte billetter 25 dager før kamp, Norges største oppgjør. Da skal dere være på, Rosenborg!

I mellomtiden hadde det ikke gjort noe å bygge litt videre på luka på tabelltoppen.