Beijing: I 2004 og 2008 tok Andreas Thorkildsen OL-gull i spyd. Da fikk en afrikaneren en ny helt.

– Andreas og Tero (bronsevinner Pitkämäki) er mine store helter. Det er dem jeg har lært hvordan jeg skal kaste. Jeg har sett på TV og YouTube, og jeg er så takknemlig for alt jeg har plukket opp fra dem, sier Yego da han omsider kommer til intervjusonen. Alle ville snakke med sensasjonsmannen – i den forstand at Afrika aldri har vært noe kastkontinent.

Men det var ingen bombe at Yego vant. Han kom til VM med årsbeste i verden, 91,39. Da han i tredje omgang kastet 92,72, skjønte de andre at de kjempet om sølvet.

– Jeg fikk litt vondt i foten, så jeg kastet ikke mer. Men jeg visste at det ville holde til gull, sier 26-åringen, som vant foran en annen afrikaner, Ihab El Sayed fra Egypt som hadde 88,99.

Begynte med en kjepp

Slik så det ut da Andreas Thorkildsen vant OL-gull i Athen i 2004. Foto: NTB Scanpix.

Historien om Julius Yego er som tatt fra et filmmanus. Etter å ha sett Thorkildsen ta gull i Athen-OL 2004, begynte Julius å kaste med en kjepp. Noe spyd var ikke å få tak i der han bodde. Men kasttalentet var åpenbart. Etter tre år satte han kenyansk juniorrekord med 67 meter.Inntil 2012 hadde han aldri hatt noen trener. Men i januar begynte han å få litt instruksjon av finnen Petteri Piironen på treningssenteret i Kourtane. I august var han blitt så god at han kom til OL-finalen i London. Der ble han riktignok sist, men han satte kenyansk rekord med 81,81. Så var han nær en liten sensasjon i Moskva-VM i 2013. Inntil Dimitri Tarabin tok sitt siste kast, hadde Yego bronsen i lomma. I går tok han gullet i suveren stil.

– Jeg er så glad, så glad. Da jeg var så nære bronsen i Moskva, skjønte jeg at alt var mulig, sier blide Yego, som har en litt uvanlig kropp til å være spydkaster. Han er bare 1,75 høy og veier 85 kilo.

Fikk spørsmål om doping

Ryktene har gått det siste året om omfattende doping i kenyansk friidrett, og i går kom nyheten om at to av dem var tatt i VM. Journalisters jobb er ikke å være høflige. Derfor fikk Yego et direkte spørsmål om han hadde brukt doping.

– Nei hvorfor skulle jeg det? Kenyanere er fine mennesker.

Også han som sporadisk trener Yego, Piironen, fikk det samme spørsmålet.

– Jeg håper ikke det.

– Hvorfor har han så røde øyne?

– Det vet jeg ikke noe om, svarer finnen, som sist ga sine råd til Yego i november/desember.

– Han trener hjemme i Kenya for seg selv, sier Piironen, som også måtte svare på om han nå blir en upopulær mann i spydnasjonen Finland.

– Nei jeg tror ikke det. Det er fint for spydinteressen at det kommer folk fra nye nasjoner. Da vil flere følge med på øvelsen.

Aftenposten fikk inn det siste spørsmålet til Yego før han forlot intervjusonen.

– Vil du sende en hilsen til Thorkildsen som sitter skadet hjemme?

– Jeg håper han kommer tilbake neste år. Han og Tero har betydd alt for meg.

– Men stilen din er annerledes?

– Kall det Kenya-stilen, sier Julius Yego og skratter.