Oppkjøringen til årets sesong er allerede en uke gammel, og selv om det gjør vondt å begynne på is, så er det deilig å kjenne isen under beina.

Spør enhver ishockeyspiller om hvordan den første uken av en ny sesong er, så kommer garantert alle til å si at den er vond. Det er en følelse alle drar umiddelbar kjennskap til og et ubehag vi alle har vært borti. Jeg har et litt sånn ambivalent forhold til den første uken av istrening.

På den ene siden er det veldig deilig å komme i gang med sesongen for alvor. Bort med løpeskoene og elixiakortet og på med skøyter i stedet. Gleden ved å se lagkompisene dine igjen, se hvordan de nye spillerne er. Hvordan blir laget i år? Jeg håper det nye utstyret har noen nyheter sånn at du føler deg bedre på isen. La oss bare komme i gang, det er jo dette vi elsker. Jeg er i hvertfall like overtent hvert år, uansett om jeg blir eldre.

Hater den første uken

På den andre siden så hater jeg den første uken. Uansett hvor godt trent du er, og uansett hvor mye du har trent på sommeren, når du kommer på isen igjen så føler jeg meg som om at jeg aldri har stått på skøyter før. Ishockeykondisjon er helt ulikt noe annet og derfor vil enhver topptrent utøver kjenne at melkesyren tar deg i muskler du ikke trodde du hadde.

Åh, jeg får så vondt i beina.

Alle lår, hofter og lysker er så såre og stive at du føler deg minst 20 åre eldre enn det du er. Det er rett og slett bare annerledes enn å sykle og å løpe. I tillegg er alt utstyret splitter nytt og trenger minst en uke på å gå seg til. Jeg har ofte fått spørsmål om hvordan jeg klarer å røre på meg i alt det store utstyret, og den første uken så lurer jeg litt på det samme selv. Jeg føler meg litt som en robot, smidighet er ikkeeksisterende, og jeg føler meg klumpete og helt forferdelig.

Vondt i beina

Vi må ikke glemme timingen oppi dette, den er også helt bak mål, men det verste for min del er nok likevel skøytene. Åh, jeg får så vondt i beina. Når de korteste øktene vi har hatt så langt denne uken har vært på 1,5 time, føles det befriende å få lov til å slippe føttene fri fra skøytefengselet når treningen er over.

Men det går seg til og jo lenger uken går jo nærmere kommer du til å føle deg som en som faktisk får betalt for å spille igjen. Nå etter en uke kjenner jeg at det er deilig å være i gang igjen, til tross for litt vondt her og der så kjenner jeg at jeg ikke savner løpeskoene mine og at det er litt deilig at pulsklokka mi har sklidd litt langt bak i skapet mitt i garderoben.

Mengdetrening

Denne første uken har vi hatt en del mengdetrening, to timers økter med fystrening etterpå. Mye skøytegåing, puckkontroll og skudd for å tilvenne kroppen til istrening og for å få i gang de individuelle ferdighetene. Når det sitter så er det vanlig at det terpes mer og mer på taktikk og spillesystemer.

Vi har god tid til sesongen starter, samtidig har vi dårligere tid enn før. Nå når vi deltar i Champions Hockey League starter alvoret nesten en måned tidligere enn før. Den første kampen er mindre enn 3 uker til, det innebærer at sesongen blir lenger og oppkjøringen blir kortere. Vi er derfor avhengige av å komme oss så fort som mulig tilbake til der vi var da vi gikk av isen i mai, som norgesmestere for fjerde gang på rad.

Fra innsiden

Med dette drar Oilersbloggen i gang en ny sesong, jeg kommer til å forsøke å ta deg med på innsiden av Stavanger Oilers og kanskje gi deg informasjon og et innblikk i en hverdag du kanskje ikke ville fått kun fra tribunen.

Er det noe du lurer på eller noe du ønsker at jeg skal skrive om så skriv gjerne til meg på Facebook eller på Twitter.

@rubensmith1987