Åge Hareides nei til Rosenborg og ja til landslaget, var det eneste lykkelige utfall på dragkampen om 50-åringens tjenester. For begge parter. På sikt.

Da Åge Hareide uttalte at han hadde lyst på landslagsjobben, var han i realiteten en tapt mann for Rosenborg. Og hvem kan klandre en norsk trener for å ha lyst på den mest spennende jobben i kongeriket? Sunnmøringens feil var at han ikke gikk ut og var klar i sin tale fra første stund.

Hareides motiver for å presisere at han forholdt seg til kontrakten med Rosenborg, var ideelle. Han ville ikke svikte spillerne og klubben i dagene før gårsdagens viktige kamp mot Røde Stjerne. Det burde han ha gjort. Han fryktet at spillernes fokus ville bli flyttet fra det viktigste, å sikre klubben avansement i Uefa-cupen. Det tror jeg en gigant som Rosenborg hadde hatt rygg til å takle.

Vi snakker om en klubb i Europa-eliten med spillere som har et reflektert og voksent syn på livet i toppfotballen. Og det handler også om trenere som kommer og går, trenere som lar seg lokke av større utfordringer på samme måte som spillerne.

MANGELEN PÅ RYDDIGHET har gjort konflikten til en nesten-farse. Når partene får litt tid på seg, tror jeg at de vil komme til at Åge Hareides ja til landslaget er den beste løsning for begge.

Rosenborg vil ikke være tjent med å ha en trener i klubben som helst vil være landslagstrener. Ingen arbeidsgiver ønsker å ha arbeidstakere som ikke er motivert for oppgaven. Det gir sjelden resultater. Slik er nå en gang prosessen i toppfotballen også.

Rosenborg er den største utfordringen i norsk klubbfotball. Hareide har, via en god sesong som ble kronet med Uefa-cupavansement i går, vist at han er en trenerkapasitet som er klar for enda større utfordringer.

Norsk landslagsfotball ligger nede etter tre magre år. Åge Hareide er en av få som synes å ha kapasitet til å få landslaget på fote igjen.

For Rosenborg er det ergerlig å miste en trener de hadde satset på, etter kun en sesong. Derfor kan en forstå den bitterheten som Rune Bratseth uttrykte i går. Men også Rosenborg-direktøren vet at i fotballens hierarki er det jobber en ikke kan si nei til. Selv en suveren klubb som Rosenborg må innse at landslaget rager høyere enn de sort-hvite fra Lerkendal.

Som enhver norsk klubb må Rosenborg ha tenkt tanken på at en suksessrik norsk klubbtrener kunne blitt hentet som norsk landslagssjef.

FOR NORGE BLIR DET VIKTIG å få en landslagssjef på plass så raskt som mulig. Hareide kjenner så godt til spillere og apparat rundt landslaget at han kan gå inn og påvirke fra første dag. Det trengs en kraftig opprydning på flere felt. Det tror jeg sunnmøringen er smertelig klar over. Jeg tror Åge Hareide er rett mann til å skape fornyet, og svært tiltrengt, entusiasme rundt landslaget.

Derfor haster det for Per Omdal å bli enig med Rosenborg om det økonomiske og praktiske med å hente Åge Hareide fra Lerkendal til Ullevaal.

Spennende blir det også å se hvem som får jobben som ny Rosenborg-trener.

Norsk klubbfotballs flaggskip viste nok en gang sin europeiske klasse i går. Jeg tror det kribler hos en viss Eggen nede i det spanske med å gjøre comeback. Jeg vil ikke vedde mye imot at Rosenborgs trener til Uefa-cupspill i februar neste år heter Nils Arne Eggen. Hvorfor ikke?