LILLEHAMMER: 53-åringen er en historiefortelling alene. Fra hun løp barbeint rundt i Casablancas gater som småjente, til hun i dag er et forbilde og en rollemodell. Og ikke bare i den arabiske verden.
Nawal El-Moutawakel ble OL-vinner i Los Angeles i 1984, der 400 meter hekk sto på OL-programmet første gang. Det var også da maraton for kvinner debuterte, med Grete Waitz og Ingrid Kristiansen på startstreken.
For den marokkanske jenta på 22 år ble seieren i USA noe hun ikke var i nærheten av å være forberedt på.— Jeg var trent fysisk til å ta gull, men ikke emosjonelt og mentalt. Da alle disse mikrofonene og kameraene pekte mot meg, skjønte jeg knapt hva som skjedde.
KOMMENTAR:
Halleluja-stemning og frelse under OL-ringene
Ble med broren på trening
Nawal El-Moutawakel er i disse dager på Lillehammer, i Ungdoms-OL. Hun er sentral i IOC, som president Thomas Bachs nærmeste medarbeider. Hun kom inn i en mannsdominert organisasjon der også, men har vært med å bidra til at kvinner når mange flere sentrale posisjoner. Selv har hun ledet evalueringskomiteen foran OL i Rio, slik hun også gjorde det i London.
Som ung jente begynte Nawal El-Moutawakel å spille fotball. Det var uvanlig, men hun hadde tre brødre og en søster som var med. 14 år gammel tok broren henne med på friidrettstrening.— Jeg var ikke kledd for det, fordi jeg bare skulle se på. Men så løp jeg litt, og en trener syntes at jeg gjorde det bra. Jeg ante ikke at dette skulle komme til å forandre livet mitt.
Moren hadde drevet med volleyball, og faren judo. Familien var glad i sport. I hjemlandet følte hun det ikke slik at hun som muslimsk jente ikke kunne gjøre det guttene fikk lov til.
— Jeg begynte med terrengløping, men syntes det var for langt. Som ung ville jeg heller ha noe med fart, ler den blide og entusiastiske visepresidenten.
IOCs videpresident:
- Heiberg er min mentor
Rykket raskt frem
Snart løp hun fortest av alle. Hun beseiret alle jevngamle, og ble flyttet opp i rekkene. 15 år gammel konkurrerte hun i Senegal, Tunis og Egypt, og deretter ble hun med seniorlandslaget til Frankrike. Alt gikk så fort.
— Alle passet på meg, og kalte meg «den lille kadetten vår». Og jeg fikk ikke gå langt unna seniorene.
Marokko hadde hatt kvinner i friidrett i OL tidligere, men som hun sier:
— Jeg laget historie på grunn av gullet, og jeg ante ikke at det skulle komme til å bety så mye i den arabiske verden. På grunn av alt det jeg opplevde i Los Angeles, bestemte jeg meg for at jeg skulle bidra til at kvinner i mitt hjemland ikke bare var godt trent, men forberedt mentalt på hva som helst som måtte komme.
Mange kom etter henne
Noen år senere hadde Marokko kvinnelige OL-utøvere i en rekke grener som de ikke hadde vært med i tidligere, svømming, judo, taekwondo, kano, boksing. Dørene hadde åpnet seg.
- Men hvorfor la du opp så fort etterpå?
— Først døde faren min i 1984, men jeg tenkte at jeg ville fortsette likevel, for hans skyld. Jeg hadde flyttet til USA for å studere, og jeg var kaptein på universitetslaget Iowa State University. Hele laget skulle ta fly til forskjellige steder for å konkurrere, men den ene gangen var jeg ikke med, da det først og fremst var terrengløping som sto på programmet. Det som skjedde, ble forferdelig. Ved midnatt fikk jeg beskjed om at flyet hadde styrtet. Alle sammen var døde, inkludert mine to trenere og fysioterapeut, forteller hun.
Hekkeløperen lurte litt på å fortsette i 1986, men hadde et kne som trengte operasjon.
— Jeg tenkte at jeg hadde opplevd alt i livet mitt, berømmelse og ære, og at jeg måtte gi noe tilbake til samfunnet og ungdommen.
Kronprinsen om Mette-Marits skiteknikk: - Hun er flink til å være fra Sørlandet
Foreldrene til Nora (17) har 22 OL- og VM-medaljer. Det kan være en ulempe for henne
Stort forbilde i hjemlandet
OL-vinneren startet opp i USA, der hun dro til barnehager, skoler, fabrikker, sykehus, for å dele erfaringen sin og få andre kvinner i gang med trening.
Tilbake i hjemlandet fortsatte hun jobben, som har betydd mye for samfunnet der. "Gulldama" er fortsatt den store helten, hun ble først statssekretær, så minister i regjeringen, laget sitt eget «Grete Waitz-løp» med bare kvinner, og er like aktiv den dag i dag.
— Årsaken til at jeg gikk inn i regjeringen, der det heller ikke var kvinner, er at alt handler om å få bort tabuer. Samfunnet kan ikke bare ha ett ben å stå på. Det må ha to – kvinner og menn.
IOCs førstedame i farta
I IOC har hun vært en virvelvind. Farten er høy. Nawal El-Moutawakels måte å jobbe på er smittende. Da hun ble spurt om å prøve ski for første gang på Lillehammer, svarte hun selvsagt ja.Visepresidenten synes det som har skjedd med kvinner i IOC de siste årene er syvmilsskritt, også når det gjelder kvinners deltagelse i OL.
— I London hadde vi mer enn 30 nasjoner som hadde flere kvinner enn menn, og aldri har det vært så mange kvinner som bar flagget. Kvinner er nå med i alle øvelser, og det var de ikke tidligere. I synkronsvømming er det foreløpig ikke med menn. I Ungdoms-OL er det nesten like mange jenter som gutter, sier tobarnsmoren.
Så legger hun til:
— Vi må bare få kvinner til å tro på seg selv. Og ha «guts» til å løpe foran.
Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor du får høre hvordan det er å få grisejuling i Holmenkollen og hvor Lionel Messi kanskje rappet straffe-ideen sin fra:
- Ikke i ungdoms-OL man finner fremtidens stjerner
Brasils landslag begynte å spille curling i oktober. Nå deltar de i ungdoms-OL.