— I alderen 15 til 18 år spriker hormonene i alle retninger. Det er grunnen til at slik seleksjon av talenter i den alderen som regel er mislykket.

Det sier Espen Tønnesen, fagsjef i utholdenhet på Olympiatoppen.

Han jobber til daglig med toppidrettsutøvere og deres trenere i langrenn, orientering, skøyter og svømming.

45-åringen er ikke nødvendigvis imot at det i disse dager arrangeres et ungdoms-OL, fordi han synes det mesterskapet har så mange andre verdier. Men han tror ikke det er i ungdoms-OL man finner fremtidens europa-, verdens- og olympiske mestre.

— Jeg er usikker på verdien av å velge ut talenter på denne måten, og at det er slik vi skaper fremtidige toppresultater. Det er veldig vanskelig å si hvem det er av dem som i dag er i den alderen blir gode når de er 25 år. Du greier egentlig ikke, på dette stadiet, å identifisere de som blir best til slutt. Det er først når de blir 18 til 20 år at man begynner å se hvem som har potensial. Jeg tror kanskje det bare er et par av dem som er med på Lillehammer, som vil nå helt til toppen som seniorer, legger han til.

Har du fått med deg denne?

Får suksess litt senere

Tønnesen er overbevist om at mange av dem som ikke er med på Lillehammer, vil høste større suksess enn de som konkurrerer i OL-byen fra 1994, men da på et senere tidspunkt. Han ser likevel at Norge er en av de bedre i klassen, som ikke identifiserer og velger ut talenter i svært ung alder.

— Ikke minst i internasjonal fotball ser man slik tidlig utvelgelse, og de treffer svært dårlig med dette opplegget.

Liker ikke tidlig spesialisering

Gunnar Breivik, professor emeritus i samfunnsvitenskapelige fag ved Norges idrettshøgskole, er enig i at tidlig utvelgelse og spesialisering er et uvesen. Derfor sier han:

— Jeg ville heller brukt pengene fra ungdoms-OL til å stimulere barn og unge i verden til fysisk aktivitet på et bredere grunnlag, enn til en konkurranse som bare favoriserer de som satser mest og er tidlig ute rent fysisk.

— Fra IOCs side er selvfølgelig effekten av et ungdoms-OL å gjøre idrett attraktivt for ungdom. Faren er at du presser frem en enda tidligere spesialisering. Det å vinne gull i et ungdoms-OL er stor prestisje. Jeg mener at det er viktig å ha med mange nok lengst mulig. Da har man større sjanse til at man får konkurranse blant de aller beste og at de blir motivert av det. Enslige stjerner på toppen er mer sårbare.

Både Breivik og Tønnesen har forsket på temaet hvordan de beste blir best.

Breivik, sammen med Runar Gilberg, foretok en undersøkelse som viste at de som når internasjonalt toppnivå senere i livet, litt ut i 20-årene, har en større sjanse for å få en større og lengre karrière, enn de som hadde suksess i ungdomsårene.

- I Norge er det barneidrettsbestemmelser som hindrer for tidlig spesialisering. Er ikke det et godt virkemiddel?

— Jo, den norske modellen er kjempeviktig, basert på dugnad og frivillighet. Man må ikke falle for fristelsen til å oppnå tidlig suksess. Primært må man motivere barn og unge til å være aktive og til å trene mye, men først og frem at trening skal være morsomt. Det må ligge i bunn, sier Breivik.

Denne øvelsen har ikke slått helt an:

Ingenting er gitt

Hopptrener Marthea Stenseth (25) mener det absolutt kan stemme at bare noen få når helt opp. Selv er hun trener for Anna Odine Strøm, som deltar på Lillehammer.

— De som er gode nå, har et godt grunnlag, men det er ikke gitt at de blir best som seniorer. Da trengs kombinasjon av talent, mye trening, guts, fysiske og psykiske egenskaper. Dette har også noe med puberteten å gjøre, og hva som skjer etter det.

Hopptrener Marthea Stenseth (bak) sammen med eleven Anna Odine Strøm. Foto: Mette Bugge

— Jeg skal i alle fall gjøre alt for å løfte meg videre, ler altaværingen Strøm. 17-åringen er innstilt på å bruke den tiden som kreves.Toppidrettssjef Tore Øvrebø mener også at det å ta de beste fra disse årskullene, ikke er det samme som å si at det er de beste i fremtiden.

— Det er mange elementer som påvirker prestasjonen, og idrettene er veldig forskjellig. I freeski og kunstløp er flere av de unge her allerede i verdenseliten, mens i andre idretter når man ikke toppen før langt ut i 20-årene. Mye vil kunne skje på veien, og påvirkes av hvordan utøverne lever livene sine, hvordan de trener og hva som påvirker dem.

- Kritikere mener det er bedre måter å bruke penger på å styrke ungdomsidretten, enn et ungdoms-OL?

— Det finnes alltid alternative måter å bruke penger på. Det som er det viktige her er jo helheten. I ungdoms-OL blir det prøvd ut alternative konkurranseformer og ett sted må det gjøres. Da trengs flinke utøvere på kryss og tvers av nasjoner, for å få ordentlige tester. Det vil være en innovasjonsdrive i det. I tillegg har man alt det som går på arrangementskompetanse, anlegg som blir oppgradert, unge frivillige og unge ledere. Ungdoms-OL er hele pakken.

Hør siste episode av Aftenpodden Sport som denne uken handler om dopingspørsmål mot norsk dominans, svensk ski-tyveri i Kollen og Høgmos ferd mot giljotinen: