Ingen i Norge klarer helt å forstå hva som har skjedd i Bergen de siste månedene.

Vi så alle den euforiske presentasjonen av trener Rikard Norling i vår der gullsnakket skapte om mulig enda høyere forventninger.

Vi så alle hvordan Brann skulle spille fotball, og ble felt av egen naivitet mot kyniske motstandere gang etter gang.

Vi så alle at nedrykket kom stadig nærmere, men valgte ikke å tro at det var mulig for en klubb med over 120 millioner kroner i budsjett.

Onsdag kveld kom svaret. Det er mulig.

I samme situasjon

For oss utenforstående er det lett å le litt av fotballbyen Bergen. Byen der selvinnsikten litt for ofte forsvinner ut med utslagsvannet på Fisketorget når en ny sesong nærmer seg. Det er fascinerende hvordan den jevne bergenseren har glemt hvor stor nedturene har vært over natta.

Fallet for byens stolthet denne sesongen overgår likevel alt, og 1.-divisjon virker som det største marerittet for ambisiøse vestlendinger i det som en gang var Norges hovedstad.

For ett år siden var TIL og Tromsø i samme situasjon.

Rune Robertsen, sportsleder iTromsø

I likhet med Brann var det få som trodde inntil det siste at TIL kunne rykke ned, og at laget var for godt til å være gå ned en divisjon.Sittende med fasiten i hånd 12 måneder senere er ”Gutan” tilbake i eliteserien.

Brann og TIL er selvsagt på forskjellige klubber, med egne måter å løse utfordringer på. Det har vært interessant å se hvordan enkelte stemmer i Bergen først etter nedrykket har krevet avgangen til Rikard Norling. Hvor var disse stemmene da det enda var tid å snu trenden? Selv i Tromsø prøvde klubbledelsen alt ved å erstatte Agnar Christensen med Steinar Nilsen høsten 2013. Norling har sikkert en voldsom lønn som vil koste mye når han får sparken, men for Brann er prisen for nedrykk mye høyere.

Faktum er likevel at begge byene har nedrykket til felles.

Se mot Tromsø

Kravene til hva som skal skje nå i Bergen er at alle steiner vendes, og det tas grep som setter klubben i stand til å rykke opp igjen på første forsøk.

Da mener jeg det er naturlig å se til Tromsø.

Klubben har måtte se sentrale spillere gå, budsjetter kuttes og tilskuere bli hjemme fra stadion etter nedrykket som ironisk nok ble klart på Brann stadion.

Likevel har TIL klart å ta steget opp igjen på første forsøk.

Livet i 1.-divisjon er ikke enkelt. Selv om motstanderne har spillere ”ingen” har hørt om, og spiller på arenaer ingen eliteserielag ville vedkjent seg, vil hver eneste kamp mot et lag som Brann være en cupfinale for hjemmelaget. Millionlønn og landskamper i fortiden blir betydningsløs når godt organiserte og viljesterke lag som kynisk spiller på egne styrker står på andre banehalvdelen.

Det opplevde TIL i 2014, og det samme vil rødtrøyene fra Bergen kjenne på i 2015.

Vil bli ønsket velkommen

Skal derfor Brann få førstehånds lærdom av hvordan en etablert eliteserieklubb som feiler kommer raskt tilbake, bør de ta turen til Alfheim.

Selv om Steinar Nilsen og Brann har en historie som endte med av den nåværende TIL-treneren ble avsatt tror jeg han og resten av klubbledelsen i TIL vil ønske bergenserne velkommen på en studietur til 69 grader nord.

I TIL har de fra oppstart i januar vært tro mot sin egen strategi, og vært tydelig på at lokale unge spillere er veien å gå. Det har vært noen feilskjær, men like fullt har trenerne beholdt roen fordi de har stolt på kvalitetene som finnes i spillergruppa. Opprykket ”alle” forventet ble deretter levert.

Det finnes flere eksklusive restauranter i Tromsø som er verdt å gå på om Brann kommer på besøk.

Men for å bli vant til livet i 1.-divisjon tror jeg det beste er å starte med en kopp svart kaffe i kantina på Alfheim.