Antti Hyvärinen, Jauko Törmänen, Veikko Kankkonen, Matti Nykänen, Janne Ahonen, Toni Nieminen osv. Listen over finske OL— og VM-vinnere i hopp er så lang at den strekker seg helt ned til bunnen av Vikersund-bakken. Nå er finnene helt borte.
Det er bare ett år til VM i Lahti. Og kommende helg er det verdenscup samme sted. Men finnene er så dårlige i skihopping for tiden at de knapt får lov til å delta i verdenscupen.
– Vi har sovet i timen. Finland lider av den samme sykdommen som så mange andre land. Vi fikk medaljer i OL og VM. Finnene trodde ikke det var så viktig hvem som var trenere. Vi prøvde ikke å utvikle oss, sier Mika Kojonkoski – mannen som ble hentet til Norge for å få våre hoppere til å ta nedslag nederst i bakken.Nå er Kojonkoski toppidrettssjef i Finland. Han er med på diskusjonene om hvordan finsk hoppsport skal bringes tilbake på pallen, men beklager at han ikke kan bruke all sin tid på det. 52-åringen skal passe på all finsk idrett.
Hvordan det gikk med finnene i skiflyvningen i Vikersund sist helg? Ingen deltok. Hvor mange finner som er inne blant de 50 beste i verdenscupen? Én! Han heter Laani Asikainen og er nummer 42. Hvordan det gikk med finnene i verdenscupen i Sapporo? Antti Alto ble nest sist. Han hoppet 59 meter kortere enn Anders Fannemel.
Matti Nykänen er artist på Gran Canaria: - Vet dere ikke at han er en legende?
Blottet for selvtillit
– Gammel vane ga oss noe suksess. Men når mange ting er svake over tid, så smeller det til slutt. Nå har finske hoppere mistet all selvtillit, og ledere og trenere finner det lettest å skylde på hverandre. Slikt tar energien ut av folk, og da jobber man dårligere. Det var det samme Norge opplevde mot slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Før 2002 var dere syv år uten medaljer.
– Kan Finland kopiere Norges vei ut av uføret?
– Norges struktur var ganske god, og dere hadde mange hoppere. Vi har færre hoppere og færre moderne bakker. Og når det går dårlig, blir også økonomien dårligere – og færre frivillige vil delta. I tillegg trenes og coaches det ikke på verdensnivå i Finland nå. – Intet håp før VM på hjemmebane neste år?
– I hopp kan det snu fort, og det er fortsatt mulig å gjøre det OK i Lahti. Men da må de finske utøverne trene bedre enn alle andre hver dag hele året.
– Med utenlandsk hjelp?
– Det diskuteres. Før var det vi som eksporterte trenere. Nå må vi vurdere om vi trenger hjelp utenfra, sier Kojonkoski – på vei hjem fra ungdoms-OL på Lillehammer.
- Vi ville vært der Sverige er som hoppnasjon
Landslagssjef Stöckl hylles etter den norske lagsuksessen
Glemte rekrutteringen
Norges sportssjef Clas Brede Bråthen mener forklaringen på den finske nedturen er lang og sammensatt. Men én forklaring er klar:
– De glemte underskogen. Før var det en nasjon alle så opp til. De hadde hoppere, anlegg og en filosofi. I løpet av ti år er de blitt helt borte. Deres nedtur startet omtrent ved vår opptur. Feilen deres var også at de sverget til én retning. Finnene så ikke så mye på de andre fordi de var så gode selv. Men det de gjorde begynte å bli avleggs, forklarer Bråthen.
Fra 1980 tok finnene fire OL-gull på rad i stor bakke. I siste fire VM står Finland uten medalje.
— Alle lider med Finland
– Hopp i dag er maksimal kraftutfoldelse med minimalt fartstap. Med finnene ser det omvendt ut. De stolte på sin aerodynamiske stil med lavt fartstap, men den holder ikke uten oppdrift eller høy fart. Det var som med oss frem til 2010: Vi gjorde det bra hvis det var nok fart eller oppdrift. Også for oss satt det langt inne å hente inn hjelp fra utlandet. Alle visste best selv, og vi hadde mange svar, men ingen hadde de samme svarene, erindrer Bråthen.
– Fremtiden for finner og nordmenn?
– Finland har en kultur og en latent interesse. Alle lider med dem, og ønsker dem tilbake. Hvis de gode kreftene blir forent, kan de være tilbake i 2020. For Norge ser det veldig lyst ut. Vi har fått 120 nye, moderne bakker siden 2006-2007, og frafallet av dem mellom 13–19 år er omtrent eliminert etter at vi kuttet ut aldersklasser og gikk over til utviklingsnivå, sier Bråthen.
Han har tro på Finland.
Men enda mer tro på Norge.
Hør den nye episoden av Aftenpodden Sport hvor du får høre hvordan det er å få grisejuling i Holmenkollen og hvor Lionel Messi kanskje rappet straffe-ideen sin fra: