Fotball-VM for kvinner er over. I alle fall for Norges del. LES MER: Alle innlegg fra Aftenposten Supporter
England-kampen som sådan, var ikke så mye å skrive hjem om. Det finnes likevel de som har gjort det – det kan du lese om her.
Ble kjent med nye profiler
Jeg har tidligere kritisert norsk kvinnefotball – og til en viss grad også norske medier, for manglende oppmerksomhet og mediedekning. Underveis i VM, må jeg likevel si at jeg har blitt svært positivt overrasket.
Sakene har vært forholdsvis mange, og ikke minst gode. Jeg har lært ting om fotballjentene jeg ikke ante fra før av, og jeg har stiftet bekjentskap med flere norske profiler som var temmelig ukjente før mesterskapet startet. Både #fotballjentene og #nrkvm har ved flere anledninger trendet på Twitter, og jeg har sporet engasjement hos både statsministeren, samfunnsvitere, tippeligaspillere og andre profiler innenfor norsk samfunnsliv.
Det er selvfølgelig gledelig, selv om det også burde vært en selvfølge.
Tilbake til hverdagen
Et par døgn etter VM-exiten frykter jeg imidlertid det verste. Det var veldig moro, så lenge det varte.
Om en snau måned ruller ballen i Toppserien igjen. Noen av våre største profiler er tilbake i sine respektive ligaer. Resten møter hverdagen i form av halvtomme tribuner i norsk fotballperiferi.
Og det forundrer meg ikke om norske journalister også går ned for landing så fort de norske jentene ankommer Gardermoen.
Tidligere i vår skrev jeg innlegget Hva feiler det norsk damefotball. Her peker jeg på det jeg mener er et av hovedproblemene i norsk damefotball. Fortsatt er det slik at jentene i alt for stor grad sammenliknes med fotballherrene.
Norsk damefotball bør produsere – og profilere sitt eget produkt, slik at de en gang for alle kan kvitte seg med stempelet som en blek kopi av fotballgutta. Bare det kan være med på å løfte norsk kvinnefotball som produkt, slik at de norske fotballjentene kan få den oppmerksomheten den fortjener, også utenfor de store mesterskapene.
Ikke så langt unna gutta likevel
Det manglet ikke på kritikk i etterkant av denne kronikken. Faktisk ble jeg kalt både kvinnefiendtlig og rødstrømpe, noe jeg lar meg fortsatt fascinere av at dette faktisk kom fra en og samme person.
Og med det i minne så er vel dette kanskje tiden for å gratulere kritikerne. For mandagens VM-exit viste i alle fall en ting: når det gjelder sportslige prestasjoner, så er kanskje ikke de norske fotballjentene så langt unna gutta likevel.
Og da er jo alt som det skal, eller?
Alt du ikke trenger å vite om damenes VM
Hva feiler det damefotballen?
Norsk fotballeder: - Hjelper ikke å spytte penger inn i landslagene når klubbene råtner på rot