Kommentator Tore Strand.

Prestasjonen var det mye å utsette på, men Brann gjorde jobben da sesongen startet på hjemmebane. To fine scoringer, null baklengs og tre poeng er beholdningen som forteller at Stadion-premieren ble en positiv opplevelse.Til tross for det buet deler av publikum, og mange ristet på hodet på vei ut portene. Jeg kan delvis forstå dem, for skal Brann begeistre flere enn de 8.500 som var til stede mandag, bør spillet bedres og prestasjonene både individuelt og kollektivt opp noen hakk.

Men glem ikke at det var sesongstart på en tung, litt ujevn bane. Brann måtte også gjøre to endringer på midtbanen siden sist. Det er forklaringer på hvorfor festspillet uteble. Til syvende og sist sikret Brann seg seieren mot et lag som først og fremst kom til Stadion for å forsvare seg, i håp om å kapre det ene poenget.

Treg start

Selv om Brann-prestasjonen var noen hakk svakere enn i Fredrikstad, skal spillerne ha honnør for at de løp, sloss og fightet til siste slutt. Alt var ikke like vakkert, og forsvarsspillet som var godt mot Fredrikstad, var det mye å utsette på. Men Strømmen scoret ikke, og da er det grunn for spillerne til å si at vi jobbet det vi kunne på en dårlig dag på jobben, og at det er stort forbedringspotensial i tiden som kommer.

Min fremste innvending er måten Brann starter kampene sine på. Som i mange kamper i fjor ble Brann passive mot Strømmen og satte ikke inn det presset som kunne sørget for en tidlig scoring og høye skuldre i motstanderforsvaret. Det ble for mye balltrilling på tvers, men det gledelige var at Brann-spillerne gradvis oppdaget at det både var rom og muligheter til avansement straks de satte fart fremover.

Som da Brann regisserte et angrep der Kasper Skaanes, Kristoffer Larsen og Amin Nouri kombinerte fikst før sistnevnte serverte et innlegg Jakob Orlov headet videre til Alejandro Castro. Sistnevnte avslørte sine egenskaper som en goalgetter da han iskaldt satte ballen i mål.

Trives best bak spissen

Det var et av to store høydepunkt. Det andre kom et stykke ut i oppgjøret da Kristoffer Larsen endelig traff med en pasning. Fremspillet til Erik Huseklepp var millimeterpresis, og avslutningen oste det gamle, gode Huseklepp av.

Mottaket var perfekt, og skuddet som kom i det rette øyeblikk havnet kontant i nettet. Spisser lever av scoringer, og mål gir selvtillit. For Brann er det godt nytt at Erik Huseklepp scoret i andre kamp på rad.

Jeg tror heller ikke det var tilfeldig at pasningen fra Larsen kom etter at han ble byttet fra kantspiller til en hengende spissrolle. Han trives bedre sentralt i banen, og på en dag da svært lite lyktes for ham, var han bidrag avgjørende for resultatet.

Hødd borte er neste motstander for Brann, og da vil jeg tro Rikard Norling er glad for å få Fredrik Haugen, og kanskje Kristoffer Barmen, tilbake. Midtbane fungerte ikke helst som den skulle i går. Defensivt var det en del å utsette på prestasjonene, og selv om Vadim Demidov brøt mange Strømmen-oppspill, så trenger han fortsatt tid på å få det tempoet og den utholdenheten som trengs for å spille opp mot sitt beste.

Tid trenger Brann også for å finpusse detaljer og spille seg i form. Når du på den veien henter ett poeng borte mot en av de argeste motstanderne, og vinner den første hjemmekampen, så er fasiten godkjent og vel så det.