Anders Pamer i BT konkluderer med det i en kommentar. Jeg er ikke like sikker. Når en trener, eller en daglig leder for den saks skyld, først mister tilliten hos publikum pleier det ikke gå lang tid før en endring er gjort. Da hjelper det lite hva Trond Mohn eller andre sentrale støttespillere mener, da blir presset etter hvert så stort at den aktuelle lederen trekker seg, eller får sparken. Bare spør Roald Bruun-Hanssen. Hødd-kampen var et vendepunkt. Frem til denne kampen har Rikard Norling hatt støtte av overraskende mange bergensere. De fleste tilga ham det utilgivelige nedrykket. Tålmodigheten med han har vært stor. På mandag tok tålmodigheten slutt. Da var det mange som sa setninger som denne, som den jeg fant på et sosialt medium:
«Jeg var lenge Norlings største fan. Jeg har ombestemt meg. #Norlingmågå»
Reprise av Mjøndalen-marerittet
Hødd-kampen var et sjokk. De fleste trodde at Brann hadde skjerpet seg siden de vandret slukøret ut av Tippeligaen. Men til publikums store fortvilelse har lite skjedd, Brann serverer oss mer av den tynne suppen vi så forrige sesong. Sportslig som emosjonelt var mandagens kamp en reprise av marerittet i Mjøndalen.
Den dagen publikum vender Brann ryggen, er Norlings dager talte. Den dagen nærmer seg.
Tillit fra spillerne?
En annen faktor som Trond Mohn heller ikke har kontroll på er spillerne. Hvis de også mister tilliten til treneren er et brudd mellom partene uunngåelig. Bare spør Steinar Nilsen eller Mons Ivar Mjelde.
Men har ikke spillerne stor tillit til den svenske gulltreneren? Det sies så, men etter den slappe innsatsen på Nye Høddvoll Stadion har jeg begynt å tvile på det. Spillerne har til og med innrømmet at de ikke var tente.
— Vi var ikke mentalt klare, sa Erik Huseklepp.
— Vi var ikke der vi skal være, sa Jonas Grønner.
— Av en eller annen grunn, var vi ikke «på», fra oppvarmingen til kampen var over, sa Rikard Norling.
Det er foruroligende uttalelser. Jeg har aldri hørt om noe lignende, at Brann-spillere ikke er tente til Brann-kamp. 250.000 bergensere hadde benket seg foran skjermene for å se Brann valse over Hødd, og så klarer ikke spillerne å motivere seg til kamp?
Planløst
En harmonisk og velfungerende klubb sliter ikke med umotiverte spillere. Manglende motivasjon er et tegn på at noe er alvorlig galt, for eksempel at treneren har mistet garderoben.
Spillet tyder også på disharmoniske toner. Selv om det er en plan bak det ser det planløst ut. Enten så forstår ikke spillerne hva Norling vil frem til, eller så tror de ikke på hans ideer. Begge deler er uakseptable.
Til syvende og sist er det resultatene som avgjør. Hvis Rikard Norling klarer å snu tankskipet Brann i løpet av de neste ukene – ingenting ville gledet meg mer –, blir han sittende. Fortsetter skrekkfilmen vi så i Ulsteinvik, får han sparken.
Eller hva tror du?
Derfor sitter Norling trygt som Brann-trener
Motivasjon er en plikt, Brann