En fin, men litt kald høstdag i 1996 setter en åkrabu ballen i nettaket på Haugesund stadion. 10000 ekstatiske haugalendinger går til himmels. FK Haugesund var klar for Tippeligaen for første gang. En merkedag. Åkrabuen het Jostein Grindhaug. Resten av historien kjenner dere.I dag ble det klart at Jos takker for seg som hovedtrener. Opprykket i 2009 og «Peis-på-fotball» med Sørum, Djurdjic og Sørensen ble avløst av en fortryllende høst som endte i bronse og kvalifisering til Europa.
De syv sesongene med Jos er alle på sin måte historisk gode sammenlignet med byens resterende fotballhistorie. Så gode at et par sesonger i bunnstrid får folk til å så tvil med både klubb og trener. Noe bedre mål på prestasjonen som Jos har vært hovedmannen bak finnes ikke.
Forventningene ligger på et nivå som klubben skal slite med å forsvare, så bra er jobben som er gjort.
Medieyndling og ansikt utad
Men Jos er så mye mer enn en god fotballtrener. Han er en av norsk fotballs mest populære aktører. Kjent for sin folkelighet, gode replikk og merkelige lokale uttrykk. Bare ta dere en tur inn på sosiale medier og dere vil se utrolig mange positive kommentarer rettet mot den sindige åkrabuen.
Han har vært klubbens ansikt utad, en slags gallionsfigur. Merkevaren FK Haugesund hadde ikke vært verdt halvparten uten hans innsats på banen, utenfor banen og i alle kanaler. Derfor var det utvilsomt viktig for klubben å beholde han i det sportslige apparatet videre. Men mer om det senere.
Klubben har med han og andre sentrale aktører (Helgeland, Skjærstad ++) blitt mye flinkere til å ta vare på samarbeidsklubbene rundt seg. Vi i min klubb (Sveio IL) har hatt gleden av å få besøk av hele a-laget og støtteapparat flere ganger. Alltid med Jos i spissen og som en av de mest aktive. Jeg kommer aldri til å glemme da han skulle aktivisere en hel haug med 6-åringer på Tine Fotballskole. Han gikk i inn i rollen med en gang og var med ett forvandlet fra en Tippeliga-trener til en barnehageonkel.
Veien videre
Dette har så langt vært en hyllest av treneren Jos. Heldigvis er ikke samarbeidet mellom klubb og Jos over. Hans nye rolle som leder for a-lag med ansvar for spillerlogistikk og scouting var akkurat hva jeg ønsket. Å beholde han i klubben og med sportslig ansvar er et solid stykke håndverk av klubbens ledelse. Jeg føler meg sikker på at han ikke blir noen syvende far i huset som vil gi den nye hovedtreneren Mark Dempsey dårlige arbeidsforhold. Tvert i mot tror jeg at de vil samarbeide godt og gi spillerlogistikken i klubben et løft.
Og et løft trenger vi. Selv om forventningene til klubben kanskje er vel høye hos mange, så trenger vi noe nytt nå. Sesongen har vært trist, spillet har vært trist og publikum har vært trist. Heldigvis med noen lyspunkt, men alt i alt for variabelt fra alle hold. Klubben har flere utfordringer enn det sportslige. Tilliten fra mange lojale og gode supportere er helt tydelig på bristepunktet. Det er ingen lur linje av klubben å ikke ta den diskusjonen seriøst.
Så derfor er det passende å finne fram noen linjer fra lagets tolvte mann sin Jos-hyllest til slutt: «Ååååååå, Gud e fra Åkrahamn».
Takk for alt så langt Jos, og lykke til med ny jobb!
Me e de kvite og blå!
Grindhaug ferdig som trener, får ny sjefsrolle i Haugesund
Hør vår nye podcast: - Nå er det toppkamp i Europa mellom Molde og RBK