Raymond Bakken, Mjøndalen-supporter.

Hei. Mitt navn er Raymond Bakken og jeg er det man kan kalle en alternativ supporter.Jeg er født og oppvokst i Mjøndalen. Et par steinkast unna fotballbane, skiløyper og skauen. Og fem minutters sykkeltur unna stadion og vassenga. Spilte fotball i brun drakt til jeg la opp i en alder av ca 20 år.

*** Lyst til å lese mer? Her finner du blogger fra alle våre supporterskribenter.**

Trente en periode med A-laget når de den gang var i 3.div, vant interkretsmesterskap i 2002 og frontet den brune drakta med blod, svette og tårer i cuper og seriespill. For Mjøndær'n. Stolt ikledd brun drakt og et iherdig brunt hjerte.

Ikke noen bråkmaker

Nå er jeg pappa og familiemann. Fortsatt en litt uvirkelig følelse, men så utrolig deilig. Jeg har vært med rundt omkring på matcher i alle divisjonene. Var ikke like engasjert og lidenskapelig som jeg er nå, men jeg var der. Jeg sto der. Jeg fulgte med.

På samme måte som Mjøndær'n gradvis har utviklet seg som klubb og lag, så har jeg gradvis utviklet meg som supporter. Jeg har aldri vært eller kommer noen gang til å være en bråkmaker eller et rasshøl. Det er ikke der jeg har forandret meg de siste fem-seks åra.

*** Har du sett denne? Molde-spiller ble drapstruet før Rosenborg-kampen**

Utviklingen har med mentaliteten min på tribunen å gjøre. Og på hvordan jeg ser på tribunekultur og vanlig supporterkultur. Jeg har blitt det man kaller en alternativ supporter. Jeg har aldri sett ned på de som har på seg supporter skjerf, drakt, genser og lue på en gang. Men jeg har aldri vært helt der selv.

Kun for det at jeg personlig synes det er litt "too much". Jeg har vært på match i drakt før. Og jeg har kunnet hatt med meg skjerf. Men ikke alltid. Og ikke alltid samtidig.

Elsker bluss og røyk

De siste åra så har jeg fått mer og mer sansen for å være litt "nøytral" i oppdressingen på match. Og de siste åra har tribunementaliteten min vokst. Jeg elsker bluss, blinkere og røykgranater. Jeg elsker et samlet felt med et vanvittig trøkk i 90 minutter. Jeg elsker kreative bannere, TIFO og flagg. Og jeg synes det er moro at man kan gjøre litt narr av klubbnabo'n, kødde litt med arrogante spillere og ha en ekstra snert og litt spydige kommentarer til rivaler og konkurrenter.

*** Bruk to minutter på denne saken også: Ble hetset av RBK-fansen — fikk beklagelse**

Det gjør i mine øyne hvertfall noen matcher ekstra spennende og man får en helt annen følelse av fotball. Man får den litt fandenivoldske holdningen på en uskyldig, men lidenskapelig måte. Det krydrer rett og slett hele opplevelsen av å være fotballinteressert og supporter.

Jeg er en av iniativtagerne til dannelsen av Ultras Dala. Ikke fordi jeg ønsker å utkonkurrere 3050 eller å fremstå som en pøbel og kriminell. Men fordi jeg ønsket noe mer på feltet og stadion. Jeg ønsket noe mer personlig. Jeg er akkurat den samme fyren som de fleste av dere har stått ved siden av på match i 3.div, 2.div og 1.div.

Må tørre å være litt halvgærne

Jeg har ikke forandret meg noe særlig utover at jeg er litt rundere og eldre enn jeg var da. Det som har forandret seg er kun tankegang og lidenskapen/interessen for god tribunekultur.

For skal vi kunne måle oss med de beste supporterklubber/supportergrupperinger i Norge når de er på sitt beste, så må vi tørre å prøve nye ting. Være litt halvgærne. Og løfte takhøyden et par-tre hakk.

For det handler ikke om å være en gjeng med spenna gærne og intolerante fotballfans. Men om viktigheten av å utvikle seg for å bli best mulig på best mulig måte. På vår tribune. På vårt stadion. Og forhåpentligvis på alle stadioner i hele Fotball-Europa.

Alt for Mjøndær'n!